Det skjer store investeringer innen sjømatnæringa på kysten nå. I Karlsøy alene satser næringslivet milliardbeløp. Investorene ser framtidsmuligheter. Den tidligere byrådsleder i Tromsø, Øyvind Hilmarsen, skrev i et innlegg i lokalavisene nylig at politikerne er for lite opptatt av dette.

Det siste skal jeg ikke mene noe om, men at kysten har uutnyttede muligheter, er blitt påpekt både av nåværende fiskeriminister Bjørnar Skjæran og av Aina Valland i Norsk Sjømatråd. Valland sier at verdiskapinga kan mangedobles, og at næringa har bruk for alle, fra de ufaglærte til de med doktorgrad.

Men det må bo folk der verdiskaping skal skje. Og det er ei stor utfordring.

Demografiutvalget la fram si i innstilling for et år sia. Lederen, Viktor Normann, sa det så sterkt at det er et stort behov for nytenkning om distriktenes plass i det norske samfunnet. Også Kjell Arne Røvik ved UiT har understreket at uten sterke virkemidler vil bosettingsmønsteret langs kysten bli endret.

Det ble nevnt flere virkemidler. Men tiltak innen samferdsel er meget viktig.

Karlsøys nærhet til rike fiskeriområder gjør at kommunen har ei stor verdiskaping innen fiskeri og sjømatnæring. Og potensialet for å øke den er betydelig.

Fjordlaks er verdens største eksportør av klippfisk. Fra avdelinga på Vannøya, Karlsøybruket, sendes det årlig ut 15.000 tonn klippfisk. Om lag 60 prosent av dette transporteres ut med vogntog. Bruket har flere ganger overfor fylkeskommunen pekt på behovet for bedre infrastruktur, inkludert bygging av Langsundforbindelsen.

Og fra Karlsøy er det igjen og igjen påpekt hva tunnelen vil bety for samfunnsutvikling, demografi, næringsutvikling m.m.

De har på heimesida Langsundforbindelsen.no utdypet dette på en grei og oversiktlig måte.

Det er et nasjonalt ønske å erstatte ferger med fast vegforbindelse. Stortinget linet i 2020 opp 10 prosjekt i Norge som kunne være aktuelle. Langsundforbindelsen var et av dem. Fergeavløsningsmidlene ble sterkt forbedret. Fylkeskommunen vil motta mer enn 1600 millioner fra staten til nedbetaling av lån og til vedlikehold.

I 2021 ble det i tillegg gitt tilsagn om at staten etter søknad dekker inntil 50 % av renteutgiftene de første fem driftsår. Men det knytter seg en betingelse til dette. Det gjelder bare for prosjekt som er i drift innen 2027.

Noen svever i den villfarelsen at fergeavløsningspengene i stedet kunne vært nyttet til å utbedre fylkesveinettet. Slik er det ikke. Alternativet er å bruke dem til fortsatt fergedrift.

De årlige fylkeskommunale utgifter til renter og avdrag vil alternativt ikke gi mer enn 2-3 km fylkesveg. Ikke all verden, spør du meg.

Fergeavløsningsordninga skal sees på i lys av at det er kommet endringer i fergeprisene. Det arbeidet starter til neste år. Det bør være en prioritert oppgave for de politiske parti, lokalt og regionalt, å holde kontakt med sine stortingsgrupper og gi innspill. Det må være et overordna krav at framtidig løsning må være minst like god som den nåværende. Og den må være forutsigbar for regionalt nivå.

Geir Vinsand i NIVI Analyse er en av Norges største eksperter på regionale vurderinger. På en konferanse i Tromsø for noen år sia kom han med følgende utsagn:

«Se å få bygd Langsundforbindelsen omgående, og oppnå å få forsterket Tromsø-områdets region. Men også for styrke i Nord-Norge og Norge - og dermed bli en sterk region med store muligheter både politisk og innen næring. Bind Tromsøområdet sterkere sammen med øykommunen Karlsøy mot nord.»

Han har rett. Bygg Langsundforbindelsen nå.