Gå til sidens hovedinnhold

Bygdehateren Stavrum

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bygdehateren Gunnar Stavrum har begått nok en "analyse" som stanser halvveis i svevet. Under tittelen "Verdiskapningen er høyere i byene!" utbasunerer han. "Klimagassutslippene er mindre!" "Vi bruker masse penger på bygda, uten at folk vil bo der, så det er bare å gi opp!" sier han. Han burde se på sammenhengene, er min respons.

Hvorfor er verdiskapningen høyere i byene? Hovedsakelig fordi folk har høyere utdanning. Hvorfor har de det? Fordi folk må flytte fra bygda til byen for å få utdannelse, derfor er de i byen akkurat i den alderen man blir gift og får barn. Folk blir ofte boende der de studerer, viser statistikken. Hvis man leverte et mer desentralisert tilbud av høyere utdanning, ville fraflyttingen med andre ord bli mindre. I stedet sørger samfunnsinnretningen for at de høyest utdannede menneskene slår seg til i byene, hvorpå bedrifter som skal ha kompetansearbeidskraft må følge etter. Høy verdiskapning i by? Ja, fordi byene blir massivt subsidiert i form av de aller beste og mest omfattende utdanningstilbudene.

Hvorfor er klimagassutslippene mindre i byene? Det mest nærliggende svaret er selvfølgelig at folk bor mer komprimert, men det er langt fra sikkert at kortere reiseavstand er hovedårsaken. Folk rundt Oslo pendler ofte lange avstander til og fra jobb, forskjellen er bare at de trenger ikke å kjøre bil, de kan bruke kollektivtrafikk. Folk på bygda kjører også langt sjeldnere elbil, fordi det ikke er et utbygd nett av ladestasjoner.

Dessuten ligger ikke industrien i de største byene, den er plassert der råvarene og krafta finnes, altså i distriktene. Industrien står for vesentlige utslipp, men genererer også en enorm eksportverdi. En annen sektor som gir store utslipp er landbruket. Landbruk foregår åpenbart heller ikke byene, men i spredtbygde strøk. Man kan selvfølgelig legge ned landbruket for å klatre på Stavrums barometer, men det forekommer meg at resonnementet er noe svakt.

Det at vi bruker penger på å opprettholde bosetting i hele landet er for øvrig heller ikke noe argument for at vi skal slutte med distriktspolitikk. Så vidt jeg vet er det ingen områder som er mer subsidiert enn storbyene. De får brorparten av det meste, enten det gjelder kultur, samferdselspenger, skattefradrag eller you name it. Ta elbilene, for eksempel. Hvem er det som har nytt mest godt av de titalls milliardene som er brukt på å subsidiere elbiler? Riktig: Det er byfolk, og sånn er det med svært mange subsidier, ordninger, tilskudd osv.

Det å ha folk boende i hele landet har dessuten en lang rekke sider som Stavrum med sin byfetisj glatt ignorerer. Sikkerhetspolitisk er det f.eks. en definitiv fordel at det bor folk rundt omkring. Jordbruk og skogbruk, fiskeri, industri, osv. er også avhengig av at folk faktisk bor der arbeidet skal gjøres. Du skal være rimelig fuktig bak ørene for å ikke skjønne at et sunt samfunnslegeme ikke kan kvele sine armer og bein.

Så påstår Stavrum at fordi det er flere offentlig ansatte på bygda enn i storbyene, er det også et argument mot bygda. Logikken er da blitt totalt fraværende. Det er offentlige ansatte i resten av landet fordi det bor folk der, og fordi vi ikke har privatisert tjenestene våre. Hva skulle Stavrum sagt hvis alt var privat? At privat næringsliv måtte slutte å tilby tjenester til folk i distriktene?

Argumentet er et åpenbart fikenblad for å skjule det faktum at ikke bare er det aller meste av statlige arbeidsplasser (altså de arbeidsplassene som faktisk kan lokaliseres hvor som helst) i byene, men byene får også nesten all veksten i statlige arbeidsplasser! Bare i Oslo er det 50.000 statlige arbeidsplasser. Mens det kuttes til beinet i offentlige arbeidsplasser i kommunene og fylkene, er veksten i statlige arbeidsplasser helt uten grenser... så lenge det er i byene. Hvis noen foreslår at statlige arbeidsplasser kan ligge et annet sted, blir det ramaskrik og verdens undergang.

Gunnar Stavrums såkalte argumenter er lappet sammen av tyggegummi og tomgods for å imøtekomme to meget solide og gjennomarbeidede NOUer (2020:12 og 2020:15), og for den ukritiske leser kan det som presenteres fremstå troverdig. Det er det altså ikke. Årsaken til å ta hele landet i bruk er i de to utredningene - Distriktnæringsutvalgets og Distriktsdemografiutvalgets rapporter - analysert av virkelige eksperter, folk med relevant utdanning og forskerbakgrunn. Da er det beint fram forsmedelig å lese en dilettant av en bladfyks kalde gufs av fordommer solgt inn som tenkning. Jeg anbefaler alle å lese de to offentlige utredningene, det er verdt innsatsen.

Kommentarer til denne saken