Både kunsten og tittelen kan i framtiden bli reminisenser av en tid hvor byens borgere kunne regne med å gå på ski uten hjul fra desember til mai. Klimakampen bør være høyt oppe på agendaen i en by som identifiserer seg selv som “vinterby”, attpåtil som hovedstaden i den arktiske klimasonen. Men kan innbyggere i Tromsø være skamløst stolte av vinterbyen sin, eller bør et snev av “byskam” streife de av oss som føler ansvar for vår egen miljøpåvirkning? For byen ved sundet… den er kanskje ikke så miljøvennlig?

Selv om hele verden lenge har vært klar over klimakrisen, kan det virke som at varsellampene først ble oppdaget på den tiden da Greta Thunberg begynte å skulke skolen. Av miljøhensyn har imidlertid fortetting og kompakt byutvikling vært anbefalt politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Til tross for dette har mangel på urban byutvikling sørget for nedbygging av flere landbruks-, natur- og friluftsområder. Det har skapt et økt transportbehov og mindre biologisk mangfold. At Tromsø for eksempel har dobbelt så mye utslipp per innbygger som Oslo kan delvis forklares med en mindre effektiv bystruktur.

Tross tallenes negative tale, er det mye bra som skjer på klima- og miljøfronten i Tromsø. 31. januar 2022 sendte Tromsø kommune søknad til EU om å bli én av 100 klimanøytrale og smarte byer i Europa innen 2030. Det er et sterkt signal, selv om Tromsø til slutt ikke kom med i det ambisiøse EU-programmet. Bypakken og Tenk Tromsø (nå forhåpentligvis uten en forbindelse til Kvaløya som fører til økte utslipp!) vil bl.a. gjøre byen mer miljøvennlig å bevege seg i. Den gjeldende versjon av kommuneplanens samfunnsdel er svært ambisiøs og peker på FNs 17 bærekraftsmål som grunnleggende prinsipper for byens videre utvikling.

I dag er kommuneplanens arealdel under revisjon. Hvis den nye versjonen støtter målene som tross alt er satt i samfunnsdelen, er det et godt tegn for framtiden. Dette innebærer nemlig bl.a. å legge til rette for kompakt byutvikling uten uheldige økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser. Byen skal utvikles med sentrumsnære prosjekter som kan romme grønne arbeidsplasser, gir mindre transportbehov (pr. innbygger) og gode nærmiljøtilbud.

Vervet i Nordbyen og oppgraderingen av Domkirkeparken er eksempler på hva en slik form for utvikling kan innebære. Fortsetter vi i dette sporet kan de miljøbevisste kanskje legge bort eventuell “byskam” og vinterbyens status som arktisk hovedstad forsterkes. Tenk om Tromsø ble en verdig kandidat som vertsby til Greta Thunbergs "back to school party" når klimakrisen er avblåst? Det tror jeg hadde gjort meg stolt. Kanskje heter det "bystolt”?