Vaffeljernet mitt ville ikke mer - det vil si ”ville”? Det fikk det bare ikke til.

Det endte med kjøp av et nytt et, som jeg ikke liker! Jeg nektet å skrote superjernet, selv om ingen kunne reparere det. Det lønner seg ikke, sies det. "Vi tar ikke reparasjoner av slike ting..."

Og ja, etter tre års trass med det gamle vaffeljernet i et skap, har jeg funnet min Alt-Mulig-Mann. Det vil si, han fant meg - og selvfølgelig var det bare en filleting som slo ut supervaffeljernet mitt. Fem minutters arbeid, og voila: alt fungerer!

Så var det steketakken - aldersstegen ja, men igjen nektet jeg å tro at søppelhaugen måtte være neste stasjon.

Min Alt-Mulig-Mann fant ut at bryteren måtte erstattes med en ny, og det var fult mulig. Ingen bruk og kast og kjøp av en ny Meteor for flere tusenlapper. En brøkdel av prisen kostet reparasjonen med Alt-Mulig-Mannens kunnskaper. Og vips - Meteoren er som ny, klar til flatbrødsteking.

Alt-Mulig-Mannen er pensjonist, men moralen er: La oss få tilbake reparasjons-håndverkerne. Det er en vinn-vinn sak, med en meningsfull jobb og lykkelige kunder.