Politisk redaktør Skjalg Fjellheims analyse i kommentarartikkelen den 9. desember av Sametingets rolle og voksende politiske plass i det norske samfunnet, er en kraftig tankevekker. Lederen er opplysende i beskrivelsen av utviklingstrekkene i utøvelsen av en politikk hvor Norske Samers Riksforbund har total dominans internt og langt på vei stålkontroll, eksternt.

Fjellheims analyse bør bli pensum for stortingspolitikere, fylkes- og kommunepolitikere; - for refleksjon og påfølgende åpen politisk debatt i media og i akademia.

For det var ikke slik de folkevalgte på Stortinget så for seg samfunnsutviklingen her nord, da odelstinget i mai 1987 behandlet regjeringens forslag til samelov. Samerettsutvalgets NOU 1984:18 «Om samenes rettsstilling», lå på bordet. Her ble forslaget om et sameting fremmet: «Det er et grunnleggende forhold at samene har en kulturell egenart (...)». I lovproposisjonen til sameloven uttaler Justisdepartementet at «Departementet slutter seg til Samerettsutvalgets grunnsyn.»

«(..) politikken må ha utgangspunkt i egenart og kultur», uttalte Einar Førde (Ap) i odelstingsdebatten.

Den foreslåtte løsningen med en samelov og et Sameting valgt på grunnlag av et samemanntall, hadde ikke støtte i de fleste utpregede samiske kommuner, også i Nordland og i Troms. 16 av 20 finnmarkskommuner ville ha et råd og ikke et ting.

I samelovens formålsparagraf fremgår det at sameloven også skal sikre «samisk samfunnsliv». Hverken i proposisjonen eller i komitéinnstillingen finnes det noen forklaring på hva «samisk samfunnsliv» er for noe. Kunne de, eller ville de ikke forklare?

Med urbaniseringen og den samtidige utviklingen av Sametingets valgmanntall, er ordene «samisk samfunnsliv» i alle fall i dag et etnopolitisk parolebegrep uten reelt innhold.

Dynamikken i politikk er nettsiden til KMDs Same- og minoritetspolitisk avdeling, (i virkeligheten urfolksavdeling fra 2019 etter avtale mellom statsrådene Mæland og Skei Grande) et glimrende eksempel på.

I Grunnlovens § 108 kan man lese: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». På nettsiden til KMD dukket plutselig denne beskjeden opp: «I samepolitikken har avdelingen ansvar for å legge forholdene til rette for at samene kan videreutvikle og styrke sin kultur, sitt språk og sitt nærings- og samfunnsliv».

Avdelingen har altså tatt seg til rette eller blitt pålagt å bygge ut Grunnloven til også å gjelde samisk næringsliv. Hvorfor? Bortsett fra reindriften, hva er samisk næringsliv? Hører ikke næringslivspolitikk hjemme i Nærings- og Fiskeridepartementet? Hva blir det neste?

Jo, først kom endringer i sameloven som betyr at reineierne gis forrang når det oppstår interessekonflikter med andre næringsdrivere og kommuner i forvaltning av utmark og nasjonale naturressurser. Solberg-regjeringen fulgte opp og foreslo så å overføre eierskap til nasjonale naturressurser i Troms og Nordland til Sametinget.

Så kom beskjeden til kommunene og fylkeskommunene om at Norske Samers Riksforbund (NSR) har utviklet en «samisk tilflyttingsplan». Det skjer i en kronikk publisert på Nordnorsk Debatt og i Nationen den 24. februar i 2021, med overskriften «Sápmi og Norge trenger en modig distriktspolitikk».

«Å sikre tilflytting til samiske områder kan bare skje gjennom at svært mange aktører drar i samme retning. NSR vil forplikte Sametinget til å ha en lederrolle i dette samarbeidet!», lover Muotka.

I 2016 ble den etnopolitiske institusjonen Sametinget tildelt rollen som «regional samfunnsutvikler» medfølgende denne oppfordring fra KMD: «Et samlet nordnorsk miljø med kommuner, kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og næringsliv, kan sammen med fylkeskommunen og regionale statlige organer, (...) også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge».

Med de samiske interessene, menes reineierne. Reineierne og samelandsideologene ble i kjølvannet av Alta-opprøret, enige om å innlede et formelt samarbeide overfor norske myndigheter. Reineiernes - ved Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) - oppgave skulle være å jobbe for internt selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift. NSRs hjertebarn skulle være «samiske rettigheter» og etablering av et sameting.

Den politiske plattformen for det avtalte samarbeidet er fortsatt, det felles grunnsynet at det ikke handler om å tilkjenne reineierne rettigheter, men tvert imot å gi tilbake de rettighetene de alltid har hatt, men som staten har tatt fra dem. «Dette er nedarvede rettigheter som vi har, og som vi aldri har gitt fra oss». I 2020 fikk Juridisk fakultet ved UiT 8,5 mill i forskningsstøtte fra Norges forskningsråd, for å foreslå gode forvaltningsmodeller for land og naturressurser i de samiske områdene i Norge», modeller som «tilfredsstiller forpliktelsene».

NSRs «modige distriktspolitikk» omfatter absolutt alle politiske saksområder som er definert inn i konsultasjonsavtalen med prosedyrer, som kommunal- og regionalminister Erna Solberg signerte i 2005 sammen med sametingspresident Sven-Roald Nysted (NSR). Eller sagt på en annen måte; - alle politiske saksområder som kommunene, fylkeskommunene og regionale statlige organer er til, for å ta seg av. Men det teller ikke. NSR skal ha dobbelt opp!

NRL og NSR liker det de leser i regjeringens «Meld. St. 5 (2015–2016) om «Sametingets virksomhet 2014»: «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat». NSR og NRL har lenge sett konturene av nasjonen Sápmi der fremme.

Ap-ordfører Hans Rønbeck i Karasjok likte ikke det han så på 80-tallet: «(...) jeg frykter for at det ikke vil gå mange år før det i store områder av Finnmark fylke ikke lenger blir mulig å bo for andre enn de som Norske Samers Riksforbund godkjenner som samer».

Høyres Steinar Eriksen advarte under debatten i odelstinget: «Sametinget må ikke bli et overkommunalt organ. Det vil føre til konflikter med kommunale myndigheter og med den øvrige befolkningen i samiske områder.» Dessverre er vi der nu. Resultat av en villet politikk.