Skal vi diskutere vårt forhold til EU-samarbeidet, også medlemskap, er det særlig ett element i EØS-utvalgets mandat som vil gi oss viktige premisser: Erfaringene Storbritannia nå gjør ved å gå ut av det indre marked og stå utenfor med en handelsavtale. Dette vil gi godt grunnlag å vurdere EØS-avtalens fordel framfor en handelsavtale for eksportnæringer og innbyggere.

Det er jo det som må stå i sentrum for vurderingene av om alternativene til EØS er bedre eller dårligere for norsk eksportnæring.

Da britene stemte ja til å forlate EU-samarbeidet, gledet de seg stort de som ønsker å erstatte EØS med en handelsavtale. Nå skulle vi endelig få se at en bedre avtale enn EØS var mulig. Uten at de ville definere «bedre» for hva og for hvem. Det vil jo være en viktig premiss for vurderingen.

Det tok britene seks år og et statsministerskifte å få på plass en handels- og samarbeidsavtale, selv om de hevdet dette var en «ovnsklar» avtale som kunne forhandles på en ettermiddag. Avtalen er ennå ikke fullt ut iverksatt. Britene har for fjerde gang utsatt å innføre grensekontrollen på importen fra EU-landene, dels fordi de ikke har fått systemene på plass, dels fordi de ser at grensekontrollen betyr kostnader og forsinkelser.

Så langt er virkningen på britisk økonomi av brexit klart negativ. Eksporten til EU-landene er ned 14%. Ulike analysemiljøer beregner at britene får laveste økonomisk vekst av G7-landene. Tenketanken UK in Changing Europe har beregnet at brexit alene har økt matvareprisene med 6%. Den negative virkningen på BNP av brexit, beregnes til å være større enn virkningene av korona-pandemien.

Overgangen fra å være i det indre marked, til en handelsavtale innebærer nye handelsbarrierer, tollsjekk, sjekk av opprinnelsesregler, bevis på at varene tilfredsstiller regelverket osv, osv. Det har særlig rammet mindre bedrifter. Mange gir opp det europeiske markedet på grunn av papirarbeidet grensekontrollen medfører. Andre etablerer avdelinger i et EU-land og distribuerer derfra.

Så langt kan selv ikke regjeringen peke på noen av de fordelene det å gå ut av EU-samarbeidet og det indre marked skulle gi britisk næringsliv og økonomi. Regjeringen har til og med utnevnt en egen minister for «brexit-muligheter og effektivisering av regjeringen», Jacob Rees-Mogg. Han har fortsatt ikke levert og stadig flere, også konservative representanter medgir at det kan ta tid å se noen gevinst.

Regjeringens EØS-utvalg skal gjennom de erfaringene britene nå gjør ved at britisk næringsliv ikke lenger kan operere i det indre marked som et hjemmemarked. Null grensekontroll og fri bevegelse av tjeneste (og personer) er erstattet med handelshindringer som grensekontroll, kvalitetskontroller osv. Ting som tar tid og koster penger. Endringen rammer særlig tjenestesektoren, fordi eksport av tjenester i stor grad også krever fri bevegelse av arbeidskraft og det sikrer ikke britenes handelsavtale.

Dette ville være den situasjonen norsk næringsliv vil komme i, om vi erstattet EØS-avtalen med en handelsavtale. Derfor blir utvalgets analyser en viktig premiss for en kommende Europa-debatt.

Erfaringene britene har gjort så langt, peker ganske entydig mot at dette slett ikke er en «bedre avtale» enn EØS. Hvis det er eksportnæringenes interesse man snakker om. Og det er jo kjernen i en handelsavtale og i EØS-avtalen.