Du er kommet frem, antar jeg, og er i god gang med å få tingene på plass der du er sammen med likesinnede? Jeg skriver til deg for å få dine tanker om hva som holder på å skje i mitt kjære fedreland Norge. Jeg sitter igjen med en følelse at vi holder på å, ja, innføre apartheid her til lands, basert på stammetilhørighet, ja du hørte rett! Du hørte til Thembu stammen der dere snakket Xhosa som er kjent for den spesielle «klikkelyden». Men du ga ikke din stamme noen fordeler, etter at du ble president i Sør-Afrika. Nei, du framholdt at sort eller hvit dominans ikke måtte forkomme. Du holdt fast ved idealet om et demokratisk og fritt samfunn, hvor alle kan leve sammen i harmoni med samme muligheter og rettigheter. Det må være en rettferdig fordeling av plikter med ansvar og goder frontet du.

Likeså i det norske samfunnet bør alle beboerne ha samme rettigheter og ikke bli splittet oss med særrettigheter. Sannhetskommisjonen i Afrika, den var jo et unikt eksempel på hvordan samfunnet kom seg videre etter en konflikt der mennesker var forfordelt etter rase og hudfarge. Husk! Der var ofrene og terroristene til stede i samme rettssal og forklarte seg, selv om fremmedhat var i førersetet. Men de ble tross alt enig om å gå videre, fremover i livet, med likhet og fellesskap.

Her er de historiske hendelsene i Sør-Afrika som førte til den historiske omveltingen der du var en sentral person:

Apartheid var navnet på politikken som ble ført i Sør-Afrika fra 1948 til 1994. Befolkningen ble delt inn i grupper og fikk ulike rettigheter etter hvilken hudfarge de hadde. Din kamp og motstand mot apartheid endte opp med at du ble leder for ANC, som står for "The African National Congress", en motstandsgruppe mot apartheid-systemet i Sør-Afrika. Etter en demonstrasjon, hvor 70 sorte sørafrikanere ble drept, ble gruppen forbudt, og du ble idømt livstid i fengslet på Robben Island. Du ankom som fange nummer 466 i 1964, og fikk derfor fangenummeret 46664. Du fortsatte å jobbe så godt det var mulig fra fengselet. I løpet av årene i fengsel ble du den viktigste afrikanske lederen i Sør-Afrika. Du var symbol på motstanden mot apartheid. Flere ganger prøvde myndighetene å stoppe din kamp mot apartheid mot å bli sluppet fri, men du nektet. Først i 1990 ble du endelig sluppet fri, etter 27 år i fengsel! Da startet du med forhandlinger med regjeringen om å fjerne apartheid gjennom å holde frie valg. For dette arbeidet mottok du og daværende presidenten i Sør-Afrika, Frederik Willem de Klerk, Nobels fredspris i 1993.

Norge var en av støttespillerne til å avskaffe apartheid-regimet i ditt kjære land, Republikk av Sør-Afrika. Vi brukte til og med diplomatiske kanaler for å gi penger til ANC.

I Norge er det fire nasjonale minoriteter: samer, norskfinner/kvener/skogfinner, jøder, rom- og romanifolket. Men i kommisjonen som er nedsatt for å granske fornorskingspolitikk og eventuell urett er det bare samer, kvener og norskfinner tatt med. Samene er en nasjonal minoritet, men valgte å ikke knytte seg til erklæringen om Norges nasjonale minoriteter. Samene søkte og fikk i stedet tilknytning til erklæringen om innfødte stammefolk (indeginous peoples), oversatt til korrekt politisk norsk som urfolk. Med urfolk menes «Vi kom først», med andre ord steinaldermennesker med en egen kultur, eget samfunnsliv og egne språk.

Urfolk-begrepet blant samene frontes av Norske Samers Riksforbund (NSR) med sine ca. 1100 medlemmer og 3.300 velgere på landsbasis. Ved opprettelsen av Sametinget ble det etablert et manntall for hvem som skulle ha stemmerett ved valget til Sametinget. Spørsmålet er: hvem er samer - og hvem skal bestemme det? Man kan spørre seg om det er kulturen og språket som er bærebjelken i samemanntallet, eller rase og blod. Er ikke dette en farlig vei å gå for NSR, da apartheid kan skimtes i horisonten? Det store spørsmålet er om noen stammer skal ha særskilte rettigheter? Og her snakker vi om eksklusiv rett til både land og vann.

Norges grunnlov sier at vi har stemmerett for alle stammer og folkegrupper i landet. Enhver person har en stemme! Ønsker vi at utviklingen går mot et etnokratis parallellsamfunn i nord? Sametinget vil som eksempel at norske domstoler skal fravike prinsippet om likhet for loven, når samer er involvert.

Kan du, Nelson Mandela, sende noen helbredende ord ned til både Sametinget og Stortinget, så vi får justert prinsippet som du ønsket og fikk gjennomført i Sør-Afrika, nemlig: en person, en valgstemme!

Kjell Sundfær, «naššuvdna» Norge