Gå til sidens hovedinnhold

Borgerpanel er en kul idé. Men de kan ikke kjøpe politikere fri fra upopulære avgjørelser.

Borgerpanelene kan gi større legitimitet til politiske prosesser. Men da kan de ikke brukes som støttehjul av politikere som er redde for de frustrerte velgernes kritikk i sosiale medier.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Borgerpanel er trendy for tiden. Flere regjeringer har tatt dem i bruk. Både store organisasjoner i EU og byer i Norge som Trondheim og Bergen har gjort forsøk med borgerpanel.

Også sosiale medier har rigget seg til med råd og utvalg bygget på borgerpanelprinsippet: Bruker du Facebook er det ikke bare 15.000 moderatorer som bestemmer hva som får publiseres der. Det bestemmes også av et panel som består av eksperter, aktivister, politikere fra hele verden. På folkemunne kalles de for Facebooks høyesterett, og skal ta seg av særlig betente saker.

Det var de som bestemte at utkastelsen av Donald Trump var delvis i tråd med Facebooks retningslinjer.

Nå har trenden kommet til Tromsø også, faktisk ansporet av sterk kritikk mot politiske beslutninger på blant annet Facebook. Jarle Heitmann (Ap) og Pål Julis Skogholt (SV) foreslår at det opprettes et borgerpanel for å «redusere en avstand mellom beslutningstakere og den enkelte innbygger, som ofte beskrives av frustrerte innbyggere i kommentarfeltene på sosiale medier.»

Bompenger, piggdekkavgift, Kvaløysletta sykehjem, forslag om statueflytting fra Stortorget er eksempler på saker som har ført til tidvis hissige tilbakemeldinger på sosiale medier. Det er viktig at politikere får med seg kritikk fra folkedypet, og det er lurt å prøve ut nye måter der innbyggere kan engasjere seg sterkt i lokaldemokratiet.

I motsetning til bydelsråd og utvalg der de mest kjeftsterke og usjenerte ofte engasjerer seg, kan borgerpanelene delvis eller helt bestå av folk som plukkes ut tilfeldig. Altså som ved et lotteri. Slik kan potensielt mange flere stemmer komme til, og drøfte viktige spørsmål for kommunen og komme med anbefalinger.

Det er altså flere fordeler med borgerpanel. Og det har fungert i Nord-Irland, så det er ikke usannsynlig at det kan fungere i Tromsø.

Men det kan ikke være noe tvil: Borgerpanelene kan ikke brukes til å vanne ut ansvaret her. De upopulære beslutningene må de folkevalgte politikerne signere på sjøl.

Det å bli folkevalgt medfører en spesiell dobbelthet. Politikere jobber hardt i månedsvis for å bli mest mulig populære, få folk til å tro på deres budskap, ja til og med like dem som person.

Men selve jobben går faktisk ut på å gjøre seg upopulær igjen: Folkevalgte skal ta avgjørelser som det er umulig for alle å være enig i.

Det er beundringsverdig at folk gir seg i kast med å være folkets representanter i styre og stell. Politikk er ofte motbakkeløp og borgerpanelene kan gi større legitimitet til politiske prosesser.

Det de ikke kan være, er støttehjul for politikere som er redde for velgernes frustrasjon i kommentarfeltene. De kan heller ikke være en arena der upopulære beslutninger går for å dø som platte og uforpliktende formuleringer.

Et eventuelt borgerpanel i Tromsø må være godt nok rustet til å kjempe imot hvis de blir dratt i en retning der de skal skjerme de folkevalgte for kritikk. Panelet til Facebook gjorde nemlig det. De uttalte at Facebook, ved å gi dem det siste ordet om utkastelsen av Trump, forsøkte å kjøpe seg fri fra kritikken. Og slik kastet de en het potet tilbake i fanget på ledelsen, og sådde tvil om legitimiteten til denne høyst betente beslutningen.

Det kan fort skje i Tromsø kommune også.

Kommentarer til denne saken