Gå til sidens hovedinnhold

Bompengene kan kreves inn hos Salmar

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senja kommune vil igjen se på muligheten for å bygge tunnel på Finnsnes for å lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum, et prosjekt som har blitt skrinlagt to ganger før. Nå figurerer tunnelen under merkelappen Senjapakken sammen med flere andre trafikk- og miljøtiltak. For ikke å provosere bompengemotstanderne heter det offisielt at det skal gjennomføres «en mulighetsstudie som grunnlag for et prinsippvedtak om en delvis brukerfinansiert pakkeløsning for Senja kommune». Det er pent pakket inn, men betyr altså bompenger i en eller annen form.

Argumentet for å ta opp tunnelprosjektet igjen er økt trafikk på Finnsnes, spesielt næringstransport knyttet til sjømatindustrien. Denne transporten vil øke ytterligere når Salmar kommer i gang i det nye milliardanlegget sitt på Grasmyr.

«Senja kommune er den fremste sjømatregionen i Norge, og den positive næringsutviklingen samt rask økning i turistnæringen kommer til å fortsette framover. All trafikk fra og til Senja må gjennom «flaskehalsen» Finnsnes, og alt tyder på at de trafikale og miljømessige utfordringer på Finnsnes vil bli større i fremtiden», lyder det i kommunens saksutredning.

Hvorvidt tunnelen virkelig er tvingende nødvendig kan diskuteres, men akkurat den diskusjonen kan vi la ligge her. Kommuneledelsen mener åpenbart at dette er helt avgjørende for å redde framtida på Finnsnes.

«Flere steder på Finnsnes er det allerede i dag for dårlig kapasitet på vegsystemet, og dette fører blant annet til køer, minkende trafikksikkerhet og ikke minst miljøproblemer i byen. Spesielt den rasant økende tunglasttrafikken fra næringen på Senja fører til at Finnsnes sin attraktivitet for beboere og besøkende reduseres betraktelig.»

Det er ikke godt å si hva en slik tunnel vil koste, men en sammenlikning med Harstadåstunnelen som ble åpnet i fjor kan kanskje gi en pekepinn. Tunnelen i Harstad kostet 558 millioner kroner, og er 1.400 meter lang. Det gir en meterpris på knappe 400.000 kroner. Tunnelen på Finnsnes blir om lag 1.100 meter lang, og skulle da koste 436 millioner kroner hvis vi legger dette regnestykket til grunn. Senjapakken som helhet vil naturligvis koste mye mer, da den også inneholder tiltak som bygging av gang- og sykkelveier, opprusting av Gisundbrua og veier på Senja.

For å få dette til må brukerne være med å betale, slås det fast i saksframlegget.

«Dersom en ikke kommer fram til en delvis brukerfinansiert pakkeløsning vil det være urealistisk å anta at Finnsnes tunnel, gang- og sykkelveier og andre viktige miljø- og trafikksikkerhetstiltak blir realisert i takt med utviklingen som skjer i Senja kommune.»

Dette borger for en ny bompengekrig. De fleste senjaværingene vil ikke betale for at finnsneværingene skal få det koseligere i byen sin. Dermed kan det fort skje at tunnelprosjektet blir skrinlagt også en tredje gang.

Så hvorfor ikke heller sende regninga til dem som står bak den økte trafikken og som utløser behovet for tunnel? Altså sjømatnæringa generelt, og Salmar spesielt. Det mest nærliggende er vel at bomstasjonen plasseres i avkjørselen til Klubben næringspark på Grasmyr, der laksegiganten bygger ny fabrikk i sin pågående kommersielle utnyttelse av fjord- og havområdene utenfor Senja. Det er ingen tvil om at det suksessrike oppdrettsselskapet har råd til å betale for en slik tunnel. Regnskapene viser at Salmar-konsernet på de fem årene 2015-2019 hadde et samlet overskudd på formidable 12,2 milliarder kroner. Etter skatt. En tunnel til 436 millioner kroner utgjør altså bare et par måneders profitt.

Nå er det kanskje å tro på julenissen at Salmar faktisk skulle bla opp med disse pengene til trafikk- og miljøtiltak, men urimelig er det ikke om de gjorde det. De bruker Senja til å tjene penger, de er en utløsende faktor for at tunnelprosjektet aktualiseres, de er selv en sentral del av problemet som trafikktiltakene skal løse, de etablerer seg i et nytt område hvor kommunen bekoster minst 175 millioner kroner på å legge til rette for dem, og de har mildt sagt god råd til å betale.

Salmar reklamerer selv for at de tar samfunnsansvar og at de støtter lokalsamfunnene der de opererer. På nettsiden deres står det: «Derfor er det viktig for oss å gi noe synlig tilbake, som gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnet». Ja, ikke sant! Men hva mener de egentlig med det? «Gjennom SalMar-fondet støtter vi alt fra idrettslag til foreninger og kor, og vi søker alltid å bruke lokale forhandlere i kommunene vi opererer i», skriver de. Det er vel og bra å støtte idrettslag og sangkor, men det må være lov å si at dette virker en smule puslete. Hvis selskapet virkelig vil gi noe synlig tilbake til lokalsamfunnet, så bør det være noe mer substansielt.

Og om ikke Salmar tar hele regninga, så burde de i det minste være tungt inne i et spleiselag om Senjapakken, sammen med sjømatnæringa for øvrig, samt fylket og kommunen. En offentlig andel i et slikt spleiselag betyr jo indirekte at folk flest også er med å betale. Dermed kan hele bompengeopplegget sløyfes, og menigmann virkelig se nytten av å være vertskap for lakseindustrien.

Så kan heller tunnelen på Finnsnes døpes til «Salmar-tunnelen», og selskapet høste mer goodwill enn flerstemt lovsang fra sangkor.

Kommentarer til denne saken