Se for dere en familie som oppdager setningsskader i grunnmuren på hytta si. De klager sin nød til en rik, snill bestefar, som lover å ta regninga – ja til og med bygge dem en ny hytte hvis den gamle må rives. Hvem sier ikke ja takk til det? Familien ringer en arkitekt og snart rulles planene ut for en ny, dobbelt så stor hytte et annet sted på tomta.

Men så viser det seg plutselig at det ikke er noen setningsskader i grunnmuren. Bare litt krakelert murpuss. Så hva gjør man da? Familien henger med geipen, de hadde virkelig begynt å glede seg. Men kanskje kan de få overtalt bestefar til å bygge nytt allikevel? Bare han ser hvor lei seg og skuffet de blir, vil han ikke ha hjerte til å si nei.

Som den observante leser vil forstå, er denne familien en metafor for Bodø kommune. Bestefaren er staten. Og hytta som viste seg å være helt fin, er Bodø lufthavn.

Og for å avslutte denne lille satiren, kan jeg legge til at familien bor i et fint hus – med ganske stort oppussingsbehov. Mens en del fettere og kusiner som bor i nærheten med mye dårligere hus og hytter. Kort sagt har bestefar mer enn nok av ting å bruke penger på – og på toppen av det hele viser det seg at bestefar ikke er så rik som alle trodde …

Et uetisk prosjekt

Da jeg skrev om utviklingen av Ny by, ny flyplass for i denne spalten for et halvt år siden, tenkte jeg at planene var smakløse. I lys av det som har skjedd siden, vil jeg si at de er direkte uetiske.

Nylig rykket Jonas Gahr Støre ut og sa at det blir tøffere fremover. Ikke bare for folk flest. Men for samfunnet. I form av at statlige byggeprosjekter nedskaleres, utsettes eller til og med kanselleres.

«Det vil gå ut over planlagte investeringer. Støre varsler kutt i flere områder: Vei, jernbane og store offentlige bygg er blant dem», skrev Aftenposten 24. juni.

Et par uker etter, den 5. juli kom SSB med sine nye befolkningsframskrivinger for Norge frem mot 2050. Det er verdt å notere at Nordland er det eneste av landets fylker som er forventet negativ befolkningsutvikling i denne perioden.

Og om vi ser på Bodø, er det forventede tallet 55 566. Målt mot tall fra Store norske leksikon, vil det si en vekst på 2 763 personer.

En umulig konklusjon

Sammen med tidligere informasjon om at Bodø ikke trenger noen ny flyplass, danner disse faktaene et interessant sett med premisser:

Nordland er et fylke i krise som trenger kloke, strategiske investeringer.

  • Norge har ikke de samme finansielle musklene som vi hadde for bare noen år tilbake.
  • Bodø trenger ikke noen ny flyplass.
  • Det er ikke forventet noen drastisk økning av befolkningstallet i Bodø.

Hvordan noen kan lese disse fire premissene og komme til at den mest hensiktsmessige responsen er å bruke 7 milliarder offentlige kroner på å flytte den velfungerende rullebanen på Bodø lufthavn 900 meter, er en gåte fremtidens historikere vil klø seg i hodet over.

Det gir simpelthen ikke mening.

Ap-nestleder og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ble intervjuet 9. mai i år, etter at videre finansiering var sikret. NRK skriver her at Skjæran «har jobbet lenge med å få pengene på plass», og ministeren sier selv at «Det er viktig å legge til rette for at de store byene i nord kan vokse. Det er de som er vårt borgvern mot fraflytting.»

Så langt stemmer virkelighetsforståelsen.

Men hvorfor dette borgervernet skal være å avvikle en fungerende flyplass for å bygge en ny by for mennesker som ikke finnes – for penger vi ikke har – svarer han ikke på.

Fordi svaret ikke finnes. Det vil si: Svaret finnes, men det egner seg ikke som argument i et intervju med statskanalen vår.

Gaver og psykologi

Som jeg skrev innledningsvis, er det en egen psykologi rundt dette med å gi og ta imot gaver.

Det handler om løfter, forventinger og følelsen av forpliktelse.

Dette er forståelig, men vi kan ikke la denne typen allmennmenneskelige tilbøyeligheter stå i veien for en rasjonell forvalting av fellesskapets ressurser.

En familie som har en hytte som fungerer, bør ikke grine seg til en ny en bare fordi de synes den nye ser så fin ut – eller de er redde for at hvis bestefar ikke gir penger til den, ender de opp med ingen ting. Men alle vet hva som er den riktige tingen å gjøre. Det er et etisk, økonomisk og miljømessig enkelt valg. Hytteplanene må skrinlegges. Det blir for dumt.

Og hvem vet, kanskje bestefar allikevel kommer med noen kroner til å pusse opp badet og etterisolere ytterveggene på familieboligen, slik at familien får en håndsrekning der det virkelig trengs.

Men tar jeg feil?

Litt avhengig av om du er for eller mot dette prosjektet, kan det være du synes det er litt eplekjekt å innta et så bastant standpunkt. Det er jeg enig i. Men la meg avslutte med å si at det jeg skriver er basert på det som finnes av tilgjengelig informasjon. Noe det egentlig ikke er så mye av.

I februar i år kom nyheten om at Regjeringen er i ferd med å gjennomføre en full konseptvalgutredning (KVU) om Nord-Norgebanen med mål om å være ferdig til 2023.

Nøyaktig dette burde gjøres med flyplassprosjektet i Bodø også.

Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis har rett i kritikken min av prosjektet. Men jeg ser heller ikke noen argumenter som tilsier at jeg tar feil.

Og jeg tenker at det alle kan og bør være enige om, er at om dette prosjektet nå skal utvikles eller avvikles, bør det i det aller minste gjøres på et solid faglig grunnlag, der konsekvensene av denne enorme investeringen får en skikkelig og uavhengig evaluering.