Gå til sidens hovedinnhold

Bobilinvasjon på eventyrøya

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan går det når stadig flere turister skal til de samme stedene, gjøre de samme tingene, ta de samme bildene og nyte den samme naturen samtidig? Det blir iallfall ikke så idyllisk og eksklusivt som man forestiller seg det på «eventyrøya» Senja. Invasjonen av bobilferierende nordmenn i fjorårets koronastengte sommerferie skapte et trykk de mest populære stedene som man aldri før har sett maken til, og som fasilitetene ikke er dimensjonert for. Det kan fort bli kaos i fellesferien i år også.

Fjellene rundt Fjordgård, med Segla og Hesten i spissen, så ut som maurtuer med en strøm av folk på kontinuerlig vandring opp og ned. Det gjorde det også på Husfjellet ved Skaland og andre spektakulære fjell. Langs Nasjonal turistvei mellom Botnhamn og Gryllefjord drev bobilene tidvis kolonnekjøring etter å ha kommet over til øya med smekkfulle ferger. Ved Ersfjordstranda – et av de aller mest populære stedene å rekreere - ble det campet overalt, med biler parkert på begge sider av veien og alle andre mer eller mindre egnede steder. I Bøvær gjorde fortvilte fastboende forsøk på å holde nærgående turister unna husdørene. Den som ville ha fred burde heller dra over til fastlandet.

Det fortelles om kaotiske tilstander og turister som har tatt seg til rette på en ikke alltid like hensynsfull måte. Parkering i private avkjørsler. Henting av vann og tapping av strøm. Stengsler og skilt som ikke respekteres. Nattebråk, forsøpling og andre uønskede etterlatenskaper. Det er nesten som man ser for seg den gamle vitsen om hva som er toppen av frekkhet: Å drite på trappa til naboen og ringe på for å be om papir.

Mangelen på parkeringsplasser, toaletter og annen tilrettelegging blir veldig synlig når tilstrømminga er så stor, og når reiselivsnæringas egen kapasitet på overnatting og bespisning er såpass begrenset (og dyr?) at en stor andel av turistene kommer kjørende med eget hus og restaurant. Altså i bobil. På smale veier blir bobiler også en utfordring med tanke på trafikksikkerhet, for eksempel på veien til Bøvær som er så smal og kronglete at den strengt tatt ikke egner seg for større kjøretøy en sykkel.

Bobilboomen ble forsterket av koronaen i fjor, og det er liten grunn til å tro at ikke bilene skal ut og rulle på veiene i sommer også. I løpet av de siste ti årene har antall bobiler i Norge blitt mer enn fordoblet, og teller nå over 50.000. I forhold til folketallet er det flest bobiler i nord. Bilene blir også større og større, i takt med økte krav om komfort. Med over 20 kvadratmeter i «leiligheten» og med en lengde på over ti meter er de største bobilene ingen drøm å møte i trange tunneler, på smale veier eller i kamp om noen få parkeringsplasser der alle skal stoppe og fotografere, som på Tungeneset eller ved utkikkspunktet i Bergsbotn.

Det er opplagt at tilrettelegginga må opp flere hakk for å ta unna besøket på en bra måte. Det gjelder både parkering, campingområder, toaletter, søppelhåndtering, tømmestasjoner også så videre. Dette kan gjøres mot avgift eller en annen form for turistskatt. Senja kommune jobber med saken, midlertidige toaletter skal settes ut enkelte steder og en parkeringsavgift er på trappene noen få plasser. Men det må mer til. Parkeringsarealene må også utvides, som ved Ersfjordstranda, og toaletter er det behov for nær sagt overalt.

Den økte ferietrafikken forsterker også behovet for tiltak på veiene. Den kommer i tillegg til næringstransporten fra fiskeindustrien i en av Norges største sjømatkommuner. I lys av dette er det merkelig at ikke en eneste vei på Senja har status som riksvei. Fylkene har overtatt mange av riksveiene ja, men det er fortsatt 46 veier med riksveistatus igjen rundt om i landet, pluss de 13 europaveiene. Altså 59 veier som staten sørger for standarden på, men ingen av disse er på Senja. Det er bra at fylket gjør så godt de kan, men med hard prioritering om knappe samferdselskroner holder det ikke tritt med den økende trafikken.

Reiselivsnæringa jobber naturligvis også med å legge bedre til rette for det økte turistbesøket, og noen steder utvides kapasiteten og tilbudet. Det skjer tross fraværet av utenlandske gjester under koronaen, og vitner om optimisme og offensiv tenking. I Torsken står fiskeoppdretter Wilsgård bak nye overnattings- og restauranttilbud, i Fjordgård blir det gamle fiskemottaket til et nytt overnattingssted med navnet Segla Brygge, på Husøy er det planer om både restaurant og hotell, og på Sør-Senja er fjordhotellet et forholdsvis nytt tilskudd – for å nevne noe.

Samtidig kan ikke alle steder tilrettelegges for turisme. Det må være en balanse mellom turisme og hensyn til fastboende og næringsinteresser som ikke vil ha nærområdet dominert av turister. Det må også være en balanse mellom tilrettelegging og uberørt natur. Man trenger ikke å komme seg til alle attraktive steder med bobil. I så måte er jo det nye tilbudet om åttedagers pakketur på sykkel på Senja interessant.

Det aller viktigste rådet for sommeren er likevel at folk bruker fornuft og viser hensyn, både når det gjelder natur og miljø, på veiene og i møtet med fastboende og andre ferierende. Om det er trangt om saligheten en del steder, så hjelper det alltid å vise høflighet og tålmodighet. At man er på Senja betyr ikke at man ferdes utenfor folkeskikken, selv om lokalbefolkninga snakker aldri så bredt.

Kommentarer til denne saken