“Det er gøy å reparere! Det er lite som er så artig som å ha fire lapper og ny glidelås på jakka. Det er kult å holde liv i tingene lengre enn folk forventer. Hvert år over fire år er en deilig seier!” forteller Sigurd Cottis Hoff. Han er lokallagsleder i Framtiden i våre hender Nord og en av initiativtakerne til fiksefester i Tromsø.

Reparasjon, redesign, bytte- og delingsløsninger er positive utviklingstrender som har vokst fram de siste årene. Fotavtrykket til Norge må halveres innen 2030, og et viktig bidrag til dette handler om å redusere materielt forbruk og gjøre sirkulære valg enklere, billigere og mer tilgjengelige. Bare ni prosent av verdens ressurser gjenvinnes, og av det lille som resirkuleres gjør vi det ofte bare én gang. Dette fremgår i FIVH-rapporten Sirkulær framtid – om skiftet fra lineær til sirkulær økonomi. Rapporten, som er skrevet av samfunnsøkonom Ebba Boye, belyser utfordringsbildet og hvorfor det er behov for å utvikle en ny og sirkulær økonomi, som vektlegger gjenbruk, ombruk, redesign og reparasjon.

Grunnleggende reparasjonsteknikker, søm og materialkunnskap, som tidligere var allmennkunnskap, er ikke det lengre. Dette er ikke individuelle valg, det handler om politikk og økonomiske strukturer. Vi trenger sterkere virkemidler, incentiver og reguleringer som virker sammen for å forlenge levetid på produkter, for å fremme reparasjon og ombruk. Ny nasjonal strategi for sirkulærøkonomi ble lansert av regjeringen våren 2021. Framtiden i våre hender ønsker å bidra til utvikling av konkrete prosjekter som kan fylle den nasjonale satsingen på sirkulære løsninger med innhold.

Fiksefester bidrar til kunnskaps-, erfarings- og delingsfellesskap på tvers av forskjeller i bakgrunn. Dette åpner for inspirasjon, mestring og mulighet for praktisk støtte og veiledning til å gjennomføre egne fikseprosjekter. På min første fiksefest møter jeg Ludwig Herder. Han er dypt konsentrert. Blikket er skrudd fast i det grønne nylonstoffet han holder mellom hendene, og når jeg kommer nærmere ser jeg en nål gli gjennom nedkanten av et jakkeerme. Store arbeidsnever, små sorte sting. Blikket mitt faller på tre sorte nylonlapper i ulik størrelse og fasong på det ene underermet. Når han løfter jakken kommer like mange lapper til syne på den andre siden. “Jakken har vært med meg på alle fjelltopper jeg har vært de siste ti årene. Den gir meg alltid varme – selv når jakken blir våt. Om man reparerer noe, blir en glad i det”, forteller Ludwig engasjert. Så snart sømmen er fullført begynner han å reparere på en ullstillongs. Øynene mine dras mot et utall av lapper. Det er strengt tatt mer lapper enn longs. Med vant grep trer han tråden gjennom det lille nåløyet. Det gir meg håp.

Jeg henter fram favoritt- ulltrøyen min, som har store hull på begge albuene. Jeg får gode tips og råd om reparasjon. Jeg skal ikke skryte på meg mange reparasjoner av klær. Hjemme har jeg en stor kurv fylt med plagg med hull, raknede kantbånd, tynnslitte albuer, feil størrelse, farge eller snitt. Klær med Potensialer. Jeg får meg ikke til å kaste dem, men gjør ikke noe med dem utover å flytte på kleskurven når det skal ryddes. Jeg har ikke symaskin, tiden strekker ikke til og det skorter på kompetanse og mot til å ta fatt på jobben. Dette er langt fra unikt. Norge ligger på verdenstoppen på bruk og kast. I følge forbruksforskningsinstituttet SIFO sin rapport Klesforbruk i Norge kaster nordmenn i snitt 23 kilo tekstiler hvert eneste år. Nordmenn kjøper mye, har liten oversikt over hva vi har i skapene og så mye som hvert femte plagg blir ifølge SIFO-rapporten ikke brukt. Vi sprenger planetens tålegrenser med vårt overforbruk. Derfor trenger vi bærekraftsprosjekter som gjør sirkulærøkonomi konkret – og til noe alle kan være med å realisere. Derfor trenger vi å bygge ut gratis, lavterskeltilbud som fiksefester.

Denne uken arrangerer Tromsø sin første fiksefestival. Framtiden i våre hender, Remix og lokale reparatører kommer. Blir du med?