Det kvernes og gnåles uavlatelig om den nordnorske strømprisen, fra redaktører, kommentatorer og ekspertveldet forøvrig i hovedstaden. Forsøkene på å innbille folk at det er prisforskjellen mellom nord og sør som er den virkelige store strøm-skandalen, er utallige.

Man får av og til følelsen av at hadde bare folk i Nord-Norge og Trøndelag (ja, trønderne har lav pris de også men det nevnes sjelden), betalt det samme som folk lenger sør i landet, da hadde alt vært såre vel, og strømpris-krisen et ikke-tema.

Det er fullt forståelig at det reageres på prisforskjellen. Strømmen er blitt svært dyr sør i landet, og vinteren vi nå går i møte, spås å bli enda verre. Men prisforskjellen internt i Norge er ikke årsaken til blod-prisene. Det blir ikke lavere pris i sør, selv om Nord-Norge og Trøndelag tvinges til å betale mer. Det burde de fleste ha fått med seg nå.

Europeiske land, Norge inkludert, skal nå foreta det grønne skiftet, dessverre uten å ha en realistisk plan for gjennomføringen. Tyskland står med messingen bar, etter å ha slått av atomkraftverk litt i tidligste laget, og Storbritannia faser ut kullkraften. Disse to landene lener seg derfor på norsk gass og norsk vannkraft, det siste raust overlevert dem av et flertall på Stortinget.

Krigen i Ukraina gjør ikke situasjonen bedre, men energiknappheten ville oppstått uansett, ganske enkelt fordi vi ikke kan skru av viktige og store energikilder, uten å ha bygd opp alternativer.

Da overføringskablene ut av Norge ble vedtatt, hadde politikerne lyttet til kraft-aktører, ekspertise og forskningsmiljøer, som forsikret at en eventuell prisstigning på strømmen, selv i de verste scenariene, ville bli marginal.

Tidligere olje og energiminister Ola Borten Moe sa til NRK for noen dager siden at informasjonen politikerne fikk den gang åpenbart var feil, at beregningene og modellene som ble brukt var utilstrekkelige, og at beslutningsgrunnlaget derfor ble altfor dårlig: - Shit in, shit out, sa Borten Moe, og konkluderte med at verken han eller regjeringen ville gått inn for kablene om man hadde visst hva som ventet.

En viktig rådgiver den gang, som satt på alle sider av bordet og hadde store økonomiske interesser i disse kablene, var Statnett. Toppsjefen, Hilde Tonne, ønsker nå en snarest mulig "utjevning" av prisene mellom nord og sør. Derfor vil hun prioritere enda flere kabler, nå mellom nord og sør i landet, slik at strøm-overføringen til utlandet kan øke enda mer, og at alle husholdninger her i landet vil slite med et prisnivå som spås å bli enda høyere i årene som kommer, samt at naturgitte fordeler for industri-etablering i Nord-Norge, forsvinner. Det er det som vil skje.

Kraftbransjen i "billigsonen" trykker på, for kablene vil bety at også de kan sope inn enorme summer, slik kraftverkene i sør gjør nå. Og den offentlige organisasjonen Statnett kan vokse seg enda større. Den har bare lagt på seg over 1000 ansatte i løpet av de siste 15 årene, og de mange direktørene har lønninger som langt overgår landets statsminister. Toppsjefen mer enn dobler den, faktisk.

Sånn er det når det som egentlig er et statsforetak, får agere som en privat markedsaktør.

Så når sjefen i Statnett snakker om å "utjevne" prisene mellom nord og sør, er det som når pyromanen kommer løpende for å hjelpe til med å slokke brannen.

Flere har tatt til orde for en granskning av hvordan og hvorfor vi endte opp i denne situasjonen. Når en tidligere olje og energiminister uttrykker seg så klart som det Borten Moe gjør, er det helt på sin plass å ettergå saken.

For strømpris-krisen fører til mer enn høye strømregninger. Den leder oss ut i en prisgalopp på alt av varer og tjenester. Det har store konsekvenser for hele det norske samfunnet. Et elendig beslutningsgrunnlag og naive politikere har fått store følger for oss alle. Det er en selvfølge at denne politiske skandalen blir gransket.

Strømprisene vil holde seg på et høyt nivå lenge. Det er de nå enige om, ekspertene. For det er slett ikke slik som det faktisk har vært hevdet, at disse kablene vil "hjelpe oss" hvis vi trenger strøm-hjelp fra Europa, en slags "solidaritet", som kabel-tilhengerne liker å framstille det som. Kablene sender oss strøm, hvis vi betaler Europas høyeste kilowatt-pris for den.

Sånn fungerer dette markedet. Strømmen går dit det betales best. Og nå vet vi prisnivået.

Så er spørsmålet hvor lenge pengestøtten fra staten til husholdningene kan vare? I årevis? Utopi. Tilbake til Nord-Norge og prisene her. De er lavere enn ellers i landet, fordi vi ikke plages av kablene fra Europa, og fordi vi ikke betaler moms på strømmen. Det siste er det en åpenbar grunn til.

Mens ungene sør i landet nå peser i svømmebassengene i tropevarme, har deres jevnaldrende kompiser i nord fått på seg støvler, regntøy med god genser under, og lue. Yr melder at temperaturen skal synke enda mer, til sånn omtrent sju grader, da kommer kanskje vottene på også. Og vi skriver august måned.

Vi trenger ikke utjevning av strømprisene. Men det hadde gjort seg med en utjevning av utetemperaturen mellom nord og sør. Kanskje Statnett kan påta seg oppgaven? En spøk, selvsagt. Akkurat like urealistisk som de skandaløse beregningene som utgjorde beslutningsgrunnlaget for utenlandskablene.