I 2005 ble Finnmarksloven vedtatt. Loven ble lansert med den forlokkende, men misvisende påstanden om at nå er befolkningen i Finnmark blitt herrer i eget hus. Finnmarkseiendommen (Fefo) ble opprettet som et resultat av denne loven.

Nå skal Sametinget og Troms- og Finnmark fylkeskommune behandle spørsmålet om det er befolkningen i Karasjok kommune som eier utmarka i Karasjok kommune, eller om det er Fefo som gjør det.

Flertallet av Sametingets medlemmer er valgt av og blant personer som er bosatt utenfor Finnmark. Flertallet av fylkestingets medlemmer er valgt av og blant personer som er bosatt utenfor Finnmark. «Herrer i eget hus»? Selvsagt ikke. Her er det andre som avgjør.

Også dette forteller om hvor udemokratisk Finnmarksloven er.

I tillegg må det opplyses om at Sametinget velger 3 av 6 styrerepresentanter til styret i Fefo og at loven gir reindriftssamene 17 % av representantene i Fefo-styret. (Akkurat nå er 5 av 6 styremedlemmer i Fefo samer. Det er kun styremedlemmet Bente Haug som ikke er same.) De styremedlemmene som ikke velges av Sametinget, velges av Troms- og Finnmark fylkesting.

Det er også lovfestet at ved interessekonflikter mellom samiske og ikke-samiske interesser, skal de samiske interessene gis forrang. Finnmarksloven er derfor en rasediskriminerende lov. Jeg legger her den samme betydningen i ordet rasediskriminering som «FN konvensjonen mot alle former for rasediskriminering» gjør.

Statsminister Erna Solberg er så stolt av Finnmarksloven, som hun som daværende «sameminister» var en sentral aktør i for å få innført, at hun i 2016 leide et eget fly og tok med seg politiske dignitærer sørfra, for å fly til Lakselv for å feire 10-årsjubileet for Finnmarkslovens ikrafttreden. I Lakselv ble taler med panegyriske hyllester til Finnmarkslovens framført.

Statsministeren avsluttet sin tale slik: «Jeg har stor tro på at oppslutningen om forvaltningsmodellen for Finnmark vil øke blant finnmarkingene. Gratulerer med de ti første årene!»

I ettertid har enstemmige kommunestyrer i Karasjok-, Kautokeino- og Tana kommune reist krav om at Fefo sine eiendommer i disse kommunene skal bli overført til befolkningen i disse kommunene. Blir disse kravene imøtekommet, vil forvaltningsmodellen Fefo og Finnmarksloven opphøre å gjelde i disse områdene og dermed i så godt som hele indre Finnmark. (Finnmarksloven gjelder bare på Fefo sine eiendommer.)

Det er ingenting som tilsier at «forvaltningsmodellen for Finnmark» har fått en øket oppslutning i befolkningen i Finnmark etter feiringen i Lakselv i 2016.

Det er bare å konstatere at i de samiske kjerneområdene er «forvaltningsmodellen for Finnmark» politisk bankerott.