Stadig flere velger et liv i byen, og befolkningen i typiske distriktssamfunn over hele landet forgubbes. Utviklingen er ikke bærekraftig, den utarmer kommuneøkonomien og skaper vansker for rekruttering for lokalt næringsliv og offentlige service- og velferdstjenester.

Enkelte fristes til å legge ansvaret på regjeringen Solberg for at Norge sentraliseres. Men faktum er at urbanisering er en global megatrend, som har pågåttover flere tiår. Faktisk også mens de sterkeste kritikerne av regjeringens politikk selv satt i regjering.

Det er mulig å påvirke slike trender. Som representanter for Distrikts-Høyre er vi opptatt av at vi skal ha levende lokalsamfunn i hele landet og av å drive motstrøms politikk for å oppnå dette.

Vi har gjennomført en rekke satsinger for å sikre vekst og utvikling i hele landet. Et betydelig løft på samferdselssektoren, en økning på over 90% for å redusere avstandsulempene og legge til rette for integrerte arbeidsmarkedsregioner.

Vi har flyttet ut 1200 statlige virksomheter til hele landet, sikret regionale utdanningstilbud.. Vi har sikret langsiktige rammevilkår for akuttilbudene ved lokalsykehusene.

«Hva skal i leve av?», at folk har en jobb å gå til er aller viktigst.

Derfor satser vi på nye entreprenørskapsmodeller, katapultsentre, klyngeprogram, innovasjonshub’er og grønne teknologiløsninger som underbygger de små og mellomstore kompetansemiljøene rundt om i hele landet.

Vi driver teknologiutvikling mot det grønne skiftet gjennom offentlig innkjøp i flere sektorer, og satser på nye grønne og bærekraftige arbeidsplasser i mineralnæring, havbruksnæring, i kraftproduksjon, skogsdrift og landbruk og prioriterer utbygging av bredbånd i hele landet.

Vi styrker lokaldemokratiet og redusere statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser mot lokale vedtak.

Og ikke minst slår vi ring om EØS-avtalen, som sikrer norske eksportbedrifter tilgang til et marked i Europa på over 500 millioner mennesker

Det unike med Norge er at de store verdiene skapes med utgangspunkt i naturressursene i distrikt-Norge. Det er disse virksomhetene og underskogen av små og mellomstore bedrifter innen leverandørindustri, fiskeri/havbruk, grønn energiproduksjon, mineralnæringer eller skog som betaler for velferden og sørger for beredskap med å ha et landbruk over hele landet med en høykvalitets matproduksjon.

Nasjonen Norge har derfor alt å vinne på å ha attraktive regioner og lokalsamfunn, at distrikts-Norge blomstrer og kan sikre rekruttering til næringslivet og offentlige kompetansevirksomheter som utdanningsinstitusjoner og helsevesen.

Da trenger vi et variert jobbmarked med private og offentlige jobber. Vi vil fortsette å flytte ut statlige kompetansearbeidsplasser. Da handler det også om å påse at ikke enkelt-etater får for stort handlingsrom nårdet gjelder selv å foreta beslutning om lokalisering.

Vi skal videreutvikle strategien om å bygge sterke regionsentre som har de urbane kvalitetene ungdom etterspør. Små og mellomstore byer skal bli sterkere motorer i utviklingen lokalt, og motvirke befolkningsnedgang og forgubbing.

I et arbeidsliv i endring vil en satsing på fleksible, desentraliserte utdanningstilbud stå sentralt. Utviklingen av disse tilbudene må reflektere både kommunenes og næringslivets kompetansebehov. Er det noe koronapandemien har vist oss, er det mulighetene som ligger i digitalisering. Desentraliserte, modulbaserte utdanningsløp i samarbeid med næringslivet kan gi en kompetanseheving som er tilpasset regionen sine behov. Stordmodellen, et samarbeid mellom akademia, næringsliv og ansatte i industrien, er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres.

Nasjonal politikk kan bidra et stykke på vei, men ingen kommuner kan lene seg tilbake og kun peke på staten. Stikkord er stedsutvikling og samarbeid med næringsliv, og å utvikle attraktivitet gjennom å dyrke frem mangfold, urbane kvaliteter og stimulere bolyst.

Kommuner som følger egne ungdommer gjennom tiden som studenter, vil være bedre posisjonert den dagen valget skal tas. Del erfaringer med de som har lyktes, f eks gjennom å satse på stimuleringstiltak som stipend under utdanning mot bindingstid, traineeordninger og tilbud om tilrettelagt hospitering og praksis i lokale virksomheter gjennom studietiden. Her har havbruksnæringa i Ytre Namdal mye å lære bort! Kommunene, lokalsamfunnene og næringslivet må kort og godt vise i praksis at man ønsker ungdommen tilbake.