Spørsmålet er om vi som innbyggere og brukere av havallmenningen overhodet har påvirkningskraft - eller om dette er et spill for galleriet der politikerne og oppdretternes lobbyister i praksis styrer hvem som får lov til hva.

Etter min mening har svært mange gitt opp og interesserer seg ikke lenger for problematikken. Kanskje bør politikerne i kommunen spørre seg selv om det er dit vi vil egentlig. Eller er grunnen at folk egentlig ikke bryr seg fordi de har mistet tilhørigheten til havet? Er havet og naturresursene der noe man tar for gitt?

Det snakkes om at det er flertall for oppdrett, noe jeg betviler. Kommer vel an på hvem man omgås mest. Kan det forstås slik at om man ikke bruker havet til fritidsfiske eller næring så bryr man seg egentlig ikke. Om det eneste forholdet man har til havet er at man av og til tar ferga over det, så ligger nok noe der.

Bolyst er jo et fokus i Karlsøy kommune som i andre kommuner. Hvordan blir det når vi som bor her ute og bruker havet til fiske og rekreasjon mister denne muligheten eller får den sterkt redusert? For at oppdrett reduserer muligheten til dette er utvilsomt.

Se til Lubben utenfor Nordeidet på Reinøya, der beboere i århundrer har hatt fiske- og mataukplassen sin. Hvordan er det nå? Her viste det politiske flertallet svært dårlig skjønn og valgte oppdrett foran bolyst. Ble det alle de lovede arbeidsplassene? Neppe, eller helt sikkert ikke. Den største grunnen til fadesen var nok lovede millioner for et ja til oppdrett her.

Altså var higen etter kapital større enn hensynet til bolyst. Det var i den saken nytteløst å hevde at dette var en gyteplass for kysttorsk. Den er som kjent rødlistet til sterkt truet. Hvordan skal man ha tillit til at det politiske flertallet i kommunen kommer til å ta hensyn til miljø og truede bestander etter den fadesen? Man har jo ikke tillit i så måte.

NOFIMA hadde jo sin rolle under forrige kystsoneplan. De gir sine råd etter gamle opplysninger om gyteplasser. Disse kartleggingene er svært mangelfulle og egentlig utdaterte, nærmest uten relevans. At så lokalbefolkningen opplyser om gyteplasser blir ikke hensyntatt. Skulle det bli hensyntatt, blir det jo et hinder for oppdretterne, og det vil neppe oppdragsgiverne like. Oppdretterne får ikke sin lokalitet og kommunen får ikke sine millioner.

NOFIMA kom nettopp ut med en undersøkelse om at torsk som spiser laksefor smaker like godt som annen torsk. Så beleilig at denne undersøkelsen kom akkurat rett før kytsoneplanen skal opp til vurdering. At det ikke er usmak i torsk som ales opp i kontrollerte former kommer vel neppe som en overraskelse. Oppdrettstorsk har jo vært i salg før. Trengtes det forskning på dette akkurat før kystsoneplanen skal opp til revurdering? Kan det være for å gi tilhengerne argumenter i debatten? Uten å ha gjenomgått forskningen på dette antar jeg at denne torsken ikke har gått rundt i medisinrester og skitt som den gjør under anleggene.

Folk må være bevisst på hvilken rolle som såkalte uavhengige institusjoner som driver oppdragsforskning har. Disse firmaene har en tett binding til sine oppdragsgivere. Om disse ikke er til nytte for oppdretterne slik at de får sine lokaliteter er de selvfølgelig ute i kulden.

Hva sier så Riksrevisjonen i sin vurdering av oppdrettsnæringen? Rapporten fra 2012 var nærmest en slakt av næringen.

I søknadsbehandlingen av tillatelser til å drive oppdrett vurderer man i hovedsak forhold knyttet til den enkelte lokalitet - og ikke den samlede belastningen fra flere oppdrettsanlegg i et utvidet område. Flere av utfordringene næringen står overfor skyldes at den samlede belastningen er for stor. Er dette blitt bedre nå? Neppe.

Det ble rettet kritikk av undersøkelsene under mærene, de var for unøyaktige.

Det vises til kunnskapsmangel om regionale utslipp fra oppdrett.

Havforskningsinstituttets vurdering er at risikoen for smitte til vill laksefisk økte betydelig langs hele kysten i 2016.

Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2021: Overgjødsling (eutrofiering) grunnet økte konsentrasjoner av næringssalter i kystvannet, med påfølgende økt produksjon av planteplankton kan medføre store negative endringer i økosystemet.

For Havforskningsinstituttet 2016: Denne rapporten viser at vi i dag har en rekke akvakulturanlegg som ligger slik plassert at de potensielt kan ha negativ påvirkning på spesielle naturtyper, rødlista naturtyper og arter. Årsaken til dette er at vi har hatt, og fremdeles har, mangelfull kunnskap om hva slags naturtyper som finnes i området før etablering av nye anlegg.

Slik kan man plukke i rapport etter rapport, det blir for omfattende å gjøre her.

Så til to av anleggene det ligger søknad om mellom Karlsøya og Vannøya:

Her er et spesielt viktig område for spesielt fritidsfiskere, og av og til ligger det yrkesfiskere her og fisker. Flere auarsklakker ligger her, og den er som kjent på rødlista. Svært gode plasser for sei er det også her. Politikerne i kommunen har ikke kunnet unngå å se at det ofte ligger båter her, når de tar ferga ti Vannøya.

Hva velger de så? Bolyst eller kapital? Skal samme fadesen som med Lubben og Korsnes gjentas? Hvilken kunnskap om disse omsøkte områdene foreligger?

Skal disse områdene i havallmenningen fratas oss fritidsfiskere og yrkesfiskerne for all fremtid? Dagens belønningssystem, der kommunene får millioner for et ja, er vel det nærmeste man kommer i å prostituere kommunene for kapitalen. Det er selvfølgelig utslagsgivende for resultatet.

Bør det være slik? Bit for bit mister vi litt, hver gang kystsoneplanen rulleres. Jeg tror folk kommer til å bli fortvilt når "badekaret" er fylt opp med oppdrettsanlegg. Jeg tror til og med tilhengerne kommer ti å bli fortvilt. Bit for bit-politikken fungerer kun for oppdretterne, ikke for oss innbyggere.

Så hva gjør Karlsøy-politikerne? Selger de vår felles havallmenning til høystbydende - eller satser de på bolyst og sikrer vår naturarv til fremtidige generasjoner?