Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I spørsmålet om hva som er best egnet for å sikre et fremtidig grønt energiskifte på Svalbard, er Energigass Norge (EGN) av den oppfatning at gassløsning med biogass vil gi langt flere miljø- og samfunnsmessige gevinster sammenlignet med diesel.
Den 20. mai kunne vi lese et innlegg i Nordlys, hvor kronikkforfatterne tar til orde for å fortsette å bruke diesel i energimiksen på Svalbard. Det fremmes en løsning hvor diesel kombineres med sol, vind og batteri til en betydelig rimeligere kostnad enn gass. Det understrekes at bruk av diesel kun skal være en midlertidig løsning inntil grønn ammoniakk eller grønt hydrogen er tilgjengelig.
I innlegget brukes konsekvent begrepet gasskraftverk om naturgass og biogass. EGN bemerker at ammoniakk også er en gass, og et kraftverk drevet med ammoniakk også er et gasskraftverk.
Longyearbyen er som kjent helt avhengig av en stabil energiforsyning. I dag fyres energiverket på kull og CO2-utslipp per innbygger er nærmere tre ganger høyere enn på fastlandet. Diesel benyttes i dag som reserveløsning. Det er bestemt at kullgruva skal legges ned, mens Energiverket har på kort sikt behov for teknisk oppgradering.
Når gruven legges ned, reduseres energibehovet, men samtidig forsvinner arbeidsplasser. Svalbard-samfunnet må derfor satse på fremtidig næringsutvikling, inkludert turisme. Ved å bygge infrastruktur for gass i Longyearbyen åpner det seg også en mulighet for bunkring av skip. DNV rapporterer at stadig flere nye skip får installert gassmotor, og på verdensbasis nærmer det seg 500 gassdrevne skip. Allerede til sommeren kan Svalbard få besøk av cruiseskip som bruker gass. Disse vil ha fordeler i nordområdene ved at de så godt som eliminerer lokal luftforurensing som partikler, sot, svovel og NOx. I tillegg vil ikke en ulykke medføre lokale miljøskader, da gass er lettere enn luft og ved fordamping stiger til værs.
Innen ni år skal Norge ha mer enn halvert sine CO2-utslipp. En overgang fra kull til flytende naturgass (LNG) vil kunne redusere CO2-utslippene ned til drøyt 20.000 tonn årlig mens en senere overgang til flytende biogass kan redusere utslippene mot null.
LNG er lett tilgjengelig i dag og kan leveres til Svalbard med småskala LNG-skip til konkurransedyktige betingelser. Sertifisert biogass er også tilgjengelig, mens produksjonskapasiteten på flytende biogass fortsatt er begrenset. Senest 26. mai debatterte Stortinget både økt tilgang til biogass i Norge og bruk av biogass til transportformål for å nå nasjonale klimamålsetninger.
LNG og flytende biogass kan lagres på samme type tanker, som også kan lagre ammoniakk i fremtiden. Bruk av gass er derfor et høyst reelt alternativ for den grønne omstillingen av Svalbards energiforsyning. Gass vil muliggjøre en raskere innfasing av ammoniakk når denne teknologien er moden og klar for bruk.
En gassløsning kan også kombineres med solstrøm, vindkraft og andre forsyningskilder. En annen fordel med gass er at det blir tilgjengelig store mengder kulde som kan brukes til nedkjøling av frølageret.
Kronikkforfatterne hevder at infrastrukturen ved bruk av gass låses til fossil energi, dette er direkte feil.
Produksjon av flytende biogass er ventet å øke kraftig de neste årene, og kombinert med det store potensialet for sol - og vindenergi vil gassmotorløsning med biogass kunne erstatte det foreslåtte dieselaggregatet.
Ved å gå for en slik løsning vil en ha en moden teknologi samt tilgang på grønt drivstoff allerede i dag. EGN støtter miljøet på Svalbard som ser på ammoniakk som en fremtidig mulighet, men produksjon av grønn ammoniakk ligger langt frem i tid. Frem til dette er på plass, vil det mest miljøvennlige og kostnadseffektive alternativet for Svalbard, etter EGNs syn, være en løsning basert på biogass. Kombinert med vind- og solenergi, sikres Svalbard hundre prosent fornybar energi.