Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nordlys gir på lederplass støtte til forslaget om innføring av «turistskatt» i Tromsø. Ikke overraskende rykker NHO Reiseliv ut og agiterer mot turistskatten. Det har Kristin Krohn Devold gjort i mange år. Hennes argumentasjon henger ikke på greip.
Turistskatt i Tromsø er klokt
En turistskatt lagt på hotell er ikke en god løsning
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «sikre lokal verdiskaping og tilrettelegging ved å gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag», også kalt «turistskatt». Regjeringen har i budsjettforhandlingene kommet frem til at turistskatt skal vurderes fremmet i forbindelse med statsbudsjett 2024.
Besøksbidraget er et vederlag som destinasjonen krever inn for å dekke kostnader til infrastruktur som turistene nyter godt av, og som det ikke er naturlig at innbyggerne i kommunen skal betale via det kommunale budsjettet. Det være seg parkeringsplasser, toaletter, renovasjon, skilting, opparbeidelse av stier og løyper, beskyttelse av natur og lignende.
Bærekraft er mer enn utslipp av miljøgasser. Det innebærer også økonomisk verdiskaping samt hensynet til lokalmiljøet. Det er særlig det siste punktet hvor besøksbidraget kan bidra til å avbøte de negative sidene ved turismen, uten å belaste byens innbyggere over kommunebudsjettet.
En rekke byer i Europa har krevd inn vertskapsavgift i mange år. Som gjest merker man knapt at man har betalt dette, den er faktisk nokså usynlig. Avgiften er organisert på en slik måte at den ikke påvirker hotellenes regnskaper. Bestiller du hotellrom, så er ikke turistskatten inkludert. For hotellene er det penger inn og ut.
Besøksavgiften dukker først opp når du sjekker ut av hotellet og får sluttsummen på kassalappen. Den kommer med andre ord som et tillegg til den prisen du på forhånd har avtalt med hotellet. Hvordan NHO Reiseliv kan argumentere mot «en avgift lagt på hotellene i Tromsø» er en gåte. Det er faktisk helt feil. Likevel gjentar Krohn Devold til det kjedsommelige at dette er en skatt som er til byrde for reiselivsbedriftene, «på toppen av alle andre skatter og avgifter som bedriftene betaler».
At den profilerte AP-politikeren Sigrid Ina Simonsen hiver seg på Kristin Krohn-Devolds mangeårige kampanje mot besøksavgiften, er smått oppsiktsvekkende. Simonsen går mot sin egen regjering, men sånn er det vel når hun nå har tatt på seg NHO-hatten.
Det blir for lettvint av NHO Reiseliv å foreslå at man heller kan satse på turisme i lavsesongen for å unngå overturisme og slitasje i toppsesongene. De som vil se nordlys og midnattssol må faktisk komme når disse naturfenomenene er til stede.
Det svakeste punktet i NHO Reiseliv sin argumentasjonsrekke er likevel at fellesgodene kan finansieres med brukerbetaling, uten innkreving av turistskatt. Det gis ingen oppskrift på hvordan dette rent praktisk skal gjennomføres. En slik ordning vil betyr at man skal kreve inn penger fra gjestene hver gang de benytter et toalett, parkerer på tilrettelagte plasser, kaster søppel, går på opparbeidede stier, leser et informasjonsskilt eller sitter på en benk og nyter vakker natur. Det ville blitt mange «bomstasjoner», og sier seg selv at det ikke er praktisk gjennomførbart.
Da er det bedre at gjestene betaler en rund sum, faktisk ikke så ulik den ordningen Tromsø har hatt med bensinavgift i mange år.
Skal en fremtidig besøksavgift treffe godt, må den inkludere de mange turistene som ikke bor på hotell. Campingplasser, bobilgjester, cruisepassasjerer og andre som nyter godt av felles infrastruktur spesielt tilrettelagt for turister, må selvsagt også bidra. Det er ikke store beløpene som trengs fra hver enkelt gjest for at dette skal gi et betydelig bidrag som kan reinvesteres i fellesgoder for flere hundretusen gjester som årlig besøker Tromsø by. Området rundt toppstasjonen på Fjellheisen er et eksempel. Ersfjordbotn og Sommarøy er andre steder der turistpresset er høyt.
Nå blir sannsynligvis Lofoten pilot for besøksavgift. Tromsø er absolutt en by der en slik ordning vil ha en misjon. Særlig nordlystrafikken og den betydelige cruisetrafikken skaper slitasje i forholdet til lokalbefolkningen både i by og distrikt.
Øremerkede midler som dekker alle former for tilrettelegging for bærekraftig turisme, vil være positivt for reiselivsnæringens omdømme og videre utvikling. For turismen tar aldri slutt.