Vi produserer under 40% av maten vår i Norge. Og selv da er mye av produksjonen avhengig av importerte råvarer og importert arbeidskraft.

Med bedre utnyttelse av norske ressurser kunne vi med relativt enkle grep komme over 50. Prosent, altså. Og med det være nesten selvforsynt med basis jordbruksvarer, som melk, kjøtt, korn og de viktigste grønnsakene.

Er det beredskap nok å si at vi kan kjøpe og importere det vi trenger? Enten det er selve maten eller de råvarene og de menneskene som trengs for å kunne produsere den.

Jeg synes ikke det. Så hva er beredskap - egentlig?

  • Jord er beredskap. Bruk av jord. Norsk jord. Her har vi riktignok ikke så mye å ta av, men vi utnytter ikke engang den vi har. Nesten 14% av dyrka mark i Norge ligger i brakk! Dessuten rår vi over store ressurser i utmark, som nesten ikke brukes lenger fordi det ikke er lønnsomt nok.
  • 40.000 norske bønder, spredt over hele det langstrakte landet vårt - det er beredskap! Og vi trenger ikke færre av disse - vi trenger flere! Flere hender som utnytter det norske ressursgrunnlaget enda bedre.
  • Husdyr som kan omdanne gress og korn til mat for oss - det er beredskap! Vi trenger ikke færre av disse heller - vi trenger flere!
  • Mottaksanlegg for norsk korn på Årnes, Storhamar, Modum, Vestnes, Skogn og på sikkert 50 andre store og små plasser i landet vårt - det er beredskap!
  • Produksjon av matmel basert på norsk korn av alle slag i Oslo, Moss, Skien, Vaksdal og Buvika - det er beredskap!
  • Produksjon av kraftfôr basert på norske råvarer på Kambo, Ottadalen, Fiskå, Balsfjord og Skoppum - det er beredskap.
  • Slakterier og foredlingsbedrifter i Målselv, Elverum, Egersund, Førde, Malvik, Tønsberg, Kautokeino og en drøss andre steder - det er beredskap. Og vi trenger ikke færre av disse heller - det gjør oss bare enda mer sårbare.
  • 31 meierier fra Jæren i sør til Tana i nord - det er beredskap!
  • Nesten 10,000 mennesker som står opp grytidlig hver dag for å bake brød til oss andre - det er beredskap.

Et lønnsomt og dermed bærekraftig norsk jordbruk og en lønnsom norsk matindustri som kan foredle norske jordbruksråvarer er beredskap. Den eneste virkelige beredskapen. Når den neste krisen inntreffer.

Et såkalt beredskapslager med importert korn er det mange som vil ha. Men er dette beredskap? For hva skal vi med en klatt med importert korn hvis ikke alt dette andre er på plass. Og fungerer. Noe det åpenbart ikke gjør - når minst to jordbrukere slutter å bruke norsk jord hver eneste dag. Hele året!

Det vi trenger er politikere som skjønner dette. Og som slutter å snakke om beredskap og bærekraftig norsk matproduksjon, mens de samtidig inngår og opprettholder internasjonale avtaler som undergraver og truer eksistensen til både norsk jordbruk og matindustri.

Vi trenger også politikere som våger å utfordre maktforholdene i omsetningen av denne maten. Der i dag tre private aktører styrer det aller meste - etter sine helt egne målsetninger og forventninger til avkastning. Og som bidrar til kraftig sentralisering av jordbruksproduksjonen.

Vi trenger politikere som skjønner at den lille matjorda vi har ligger der den ligger - og ikke har tenkt til å flytte på seg - og at denne er vår eneste beredskap! Som virkelig fungerer! Når det kniper. For da vil alle innse at mat er et nasjonalt anliggende. Og ikke noe annet.

Mat er tross alt mer enn finans. Det er viktigere. Mye viktigere.

Vår egen evne til å produsere god, sunn og næringsrik mat definerer hvem vi er! Som nasjon. Så viktig er det!

  • Anders Nordstad er tidligere generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Du kan lese mer fra Nordstad på bloggen hans.