Alle mennesker har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard. Som et av flere minimumskrav, krever menneskerettighetene at det skal det tas hensyn til pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn.

Det følger av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 at etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke må nektes å bruke sitt språk. SP artikkel 27 må leses i sammenheng med Grunnloven § 108, som pålegger statens myndigheter «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».

Menneskerettighetskomiteen har uttalt at det kan være nødvendig med tiltak for å beskytte minoritetens identitet og sitt språk, og for helsesektoren kan dette leses i lys av retten til høyest oppnåelige helsestandard som er beskyttet av konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12 og barnekonvensjonen artikkel 24.

Samelovens språkbestemmelser er viktige for å ivareta menneskerettighetene. Den sier blant annet at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk.

En viktig forutsetning for god behandling og oppfølgning er at pasienten og legen forstår hverandre godt. Kommunikasjon er nøkkelen til presis diagnostikk og helhetlig oppfølgning. Det er en utfordring at flere sykdommer ikke har samiske navn og at det ikke finnes flere samiske ord som beskriver konkret kroppens anatomi og funksjon. Helsehjelpen kan oppleves utilgjengelig og fremmed når legen må benytte norske ord og utrykk under en konsultasjon. Undersøkelser viser at misnøyen er markant blant samisktalende pasienter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, sammenlignet med norskspråklige.

Samiske språk er rike, men når det gjelder samisk språk som helsespråk er det behov for videreutvikling. Egil Utsi har for eksempel samlet flere samiske ord og begreper som beskriver kroppen. Dette fremstår som et viktig arbeid som kan videreutvikles. Det er viktig å utvikle disse begrepene på et institusjonelt nivå, ikke bare for språket i seg selv, men slik at begrepene blir en del av den kollektive samiske helseforståelsen. Dette vil kunne styrke det medisinske fagmiljøet og bidra til bedre kvalitet i tilbudet til samiske pasienter og dermed til bedre oppfyllelse av den menneskerettslige målsettingen om retten til høyest oppnåelig helsestandard.

Arbeidet for å utvikle samisk som rettsspråk, er et godt eksempel på institusjonell utvikling av samisk språk i rettsvesenet. Indre Finnmark tingrett og Universitet i Tromsø har samarbeidet for å sikre at norsk og samisk både formelt og reelt er likeverdige rettsspråk. Arbeidet har kommet langt og det er etablert flere juridiske termer på nordsamisk som har bidratt til å styrke rettssikkerheten for den samiske befolkningen. Denne arbeidsmåten kan eventuelt ha overføringsverdi også til helsesektoren.

Utvikling av samiske medisinske termer, og bruken av disse, kan være et tillegg til andre ordninger for økt bruk av samisk språk i helsesektoren.

Et helsevesen med god kompetanse om samisk språk og kultur bidrar til å sikre målsettingen om retten til høyest oppnåelig helsestandard.