I en kronikk i Aftenposten tar tidligere sjef for Finnmark Landforsvar, Tomas Beck, et oppgjør med Sverre Diesens syn på hvordan Finnmark skal forsvares. Eller rettere sagt, ikke skal forsvares.

I en ny bok gjentar Diesen, som er tidligere forsvarssjef og en viktig lyttepost også for dagens ledelse i Forsvaret, sine postulater om at det ikke er mulig å forsvare Finnmark i tilfelle et russisk angrep.

Diesen mener det vil være mer effektivt å skyte på en fiende med missiler og andre våpen på lang avstand.

Dette er en tanke som er gjentatt over år av Diesen som en kjepphest. I Nord-Norge har stadig flere undret seg over om Diesen og hans støttespillere i det sentrale establissementet i forsvaret, er i stand til å forstå rekkevidden av det som har blitt det etterlatte inntrykket.

Det er ikke mange land i Europa, om noen, som i det hele tatt har en tilsvarende diskurs, der man i realiteten spør om det er formålstjenlig å opplyse en aggressor om at en del av det nasjonale territoriet ikke vil bli forsvart.

At en del av norske befolkningen av taktiske årsaker skal overlates til seg selv, slik at en okkupant får fritt leide til å begå overgrep i det omfang vi det siste halvannet året har sett mot sivilbefolkning i okkuperte deler av Ukraina, må være fullstendig uakseptabelt.

Norge kan aldri, slik Beck skriver i Aftenposten, tillate seg å legge til grunn at Finnmarks befolkning ved en konflikt raskt skal befinne seg på okkupert territorium. Hvordan dette kan utspille seg, har vi sett blant annet i Butsja og Irpin.

Beck legger til at valg av forsvarskonsept er et høyst moralsk og politisk spørsmål, ikke et rent militærteknisk problem. Og hvordan skulle våre nye NATO-allierte i Finland vurdere det om Norge uten motstand slipper russerne til kjøkkenveien i Finnmark?

Det er befriende, ja ren mentalhygiene for befolkningen i nord som fortsatt tror på prinsipper for likeverd i Norge, at Tomas Beck tar til motmæle der mange andre i den altfor selvrefererende norske forsvarsdebatten, velger å sitte tause og ikke anerkjenne det opplagte; at Forsvaret har en plikt til å beskytte vår grensebefolkning i nord.

Det er få tegn på at Russland kommer ikke til å endre karakter i vår generasjon, eller i den neste. Det beste vi kan håpe på er at diktaturet lar sine naboer være i fred uten å bruke vold.

Da må vi ha troverdig avskrekking og styrke. Norge har behov for å bygge opp et sterkere forsvar i Finnmark enn i dag, der de selvpålagte norske restriksjonene også er modne for historiens skraphaug.