Amerikanske investorer legger penger på bordet og investerer milliarder i industribyen Mo i Rana. Nå forventer jeg den samme investeringslysten av Erna Solberg og regjeringen.

Nyheten på tampen av forrige uke om at Freyr har lykkes med finansiering av en battericellefabrikk i Mo i Rana er en solid game changer. Kortene må stokkes om! Nord-Norges største industriinvestering på mange tiår, endrer på en rekke av landsdelens regnestykker.

Freyrs ledelse og de amerikanske investorene hadde ikke nådd fram med prosjektet uten et stort engasjement fra Rana kommune, Rana Utvikling, Kunnskapsparken Helgeland, SINTEF og andre av Mo i Ranas innbyggere. Realiseringen av en battericellefabrikk vil være en betydelig milepæl i norsk industrihistorie, og eksportinntektene og verdien av sysselsettingen vil komme hele nasjonen til gode.

Rana kommune har mer enn noen annen kommune i landet tilbudt seg å legge finanser på bordet for å løse et statlig samferdselsprosjekt. 450 millioner kroner har byens skattebetalere lovet å bidra med i Erna Solbergs krukke, men nå bør Solberg vise seg som stor statsminister og ta hele finansieringen av storflyplass fra statens lomme.

For med realiseringen av en battericellefabrikk i nær framtid vil skattebetalerne i Mo i Rana trenge de 450 millionene til å styrke skoler, barnehager, velferdstilbud og infrastruktur for boliger. Dersom den store industriinvesteringen skal bli optimal for regionen, fylket og nasjonen, så må Rana kommune skape solide betingelser for en vekst på 4-5000 innbyggere i løpet av få år. Det er god grunn til å anta at 1500 av disse vil være barn i barnehage eller skolepliktig alder.

Erna Solberg og hennes samferdselsminister Knut Arild Hareide må stokke kortene på nytt. Nå spiller vi nemlig et helt annet spill. Nasjonal Transportplan må skrives om!