Gå til sidens hovedinnhold

Basepolitikken: Har USA redelige hensikter?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingen baser for USA i Norge! Avtalen må stanses - og gjennom et protestmøte i Oslo 8. oktober ser det ut som vi kan få til en landsomfattende aksjon. Basene vil øke spenningen i vår region, større krigsfare og risiko for å få en atombombe i hodet. Faller den mot Tromsø vil byens innbyggere dø umiddelbart, titusener over tid. Skjer det om vinteren vil vinduene være blåst ut over hele byen. Drikkevannet i Norge og Sverige vil bli radioaktivt, merkelige barn vil bli født langt inn i fremtiden.

Atomvåpen kan når som helst bli menneskehetens endelige og siste tabbe. Når våre politikere fortsetter å være blinde for den store atomsmellen som en reell trussel, er dette like uansvarlig som å lagre kunstgjødning på Beiruts havn. Eller å ikke lytte til Gro Harlem Brundtland, verdens helsedirektør, da hun i 2003 krevde tiltak mot pandemier – det ville kostet noen brøkdeler av en promille av militærbudsjettene.

Solberg-regjeringens avtale handler om baser, ikke om atomvåpen. Det blir selvsagt ikke atomvåpen på basene, får vi høre. Men, er nå det så selvsagt?

Min siste bok, Medaljens bakside, viser at USA ikke er til å stole på. Det er heller ikke våre egne politikere. Johan Jørgen Holst bedyret i sin tid som forsvarsminister at amerikanske krigsskip i norske farvann måtte erklære at de ikke hadde atomvåpen ombord. Slik var det ikke. Holst måtte til slutt vedgå i Stortinget at departementet bare minnet om norske lover og regler, men ikke fikk noe løfte fra amerikanerne. Senere har vi avfunnet oss med at USA aldri gir opplysninger om sine atomvåpen. De som demonstrerer på havna i Tromsø har grunn for sin uro.

Jeg påstår ikke at Erna Solberg lyver, men i NATO kan vi ikke stole på våre regjeringssjefer. Det er nok å se til Danmark hvor en journalist, Poul Brink, for tredve år siden skulle lage en reportasje om arbeidere som var blitt syke. De hadde samlet opp radioaktiv snø etter en amerikansk flystyrt på Grønland. Brink avdekket at USA hadde hatt atomvåpen på Thule-basen. Danske statsministre, H.C. Hansen og Jens Otto Krag, hadde løyet og i hemmelighet godtatt atomvåpen på dansk jord. De hadde også avtalt at danske myndigheter aldri skulle uttale noe som kunne skade eller føre til erstatningsansvar for USAs militærvesen. Bak ryggen på det danske folk hadde regjeringen altså avtalt med USA å oppheve dansk lov, herunder arbeidernes rett til yrkesskadeerstatning. Nærmere detaljer fins i boken min, Medaljens bakside, hvor jeg peker på Brink som den som burde ha mottatt Nobels fredspris for 2002.

Oppropet på nobelwill.org før valget har nå fått 1250 underskrifter, og det er å håpe at det gir støtet til en aksjon som får en ny regjering og et nyvalgt Storting til å legge baseavtalen i skuffen. I tillegg er det en avgjørende juridisk svikt i Solbergregjeringens opplegg, den har ikke vurdert forholdet til Grunnloven. Høringsrunden vil dermed vise seg bortkastet. Den må i det minste avbrytes inntil forholdet til Grunnloven er utredet.

Troen på sikkerhet ved militære midler strider mot både fornuft og erfaring. Baseavtalen kan kanskje oppleves naturlig slik verden er. Men er verden slik vi vil ha den? La oss heller innse at det ikke fins noen sikkerhet så lenge alle land sitter med fingeren på avtrekkeren. Norge trenger en regjering som skrur av autopiloten. To ting er presserende, for det første å få satt ned en utredning på fritt grunnlag av vårt forhold til USA og hva NATO har gjort med vår sikkerhet og selvstendighet som nasjon. Dernest: Landet som utdeler Nobels pris må utrede EN NY FREDSPOLITIKK som skissert i NPPW-oppropet mot basene på nobelwill.org.

Kommentarer til denne saken