Flere barnehager utelater Jesus når de markerer påske, skriver avisa Vårt Land som har gjennomført en undersøkelse om hvordan barnehagene markerer høytiden.

Noen steder er den kristne fortellingen helt borte til fordel for fargefeiring, karseplanting og påskeharesang, kan avisa melde.

Barnehagepedagoger forteller at den der påskefortellinga, er litt vanskelig å gjøre barnevennlig.

Korsfestelse er ikke helt enkelt å selge til treåringer.

Det følger gjestekommentator og prest Åste Dokka opp med med en spalte i avisa der hun skriver: "Teoretisk sett kan dette sikkert stemme. Men det er antakelig mer vold i barnehagen enn i livene til de fleste voksne, så brutalitet er de godt kjent med fra sandkassa."

Jeg er en skarve hedning og ikke en lærd teolog som Dokka, men jeg vil tillate meg å oppsummere påskens kristne fortelling.

Jesus blir forrådt av en av sine nærmeste venner, arrestert av en okkupasjonsmakt, hånet, latterliggjort og spyttet på, pisket så blodet spruter, offentlig ydmyket og hengt på et kors.

Der han hang i unevnelige smerter til hans kropp ikke klarte flere påkjenninger av denne torturen.

Ingenting av dette er velkjent fra noen sandkasser i noen barnehager jeg har vært så heldig å jobbe som vikar i. Riktignok så smekker toåringer til hverandre, jevnlig, med plastspader. De kan til og med finne på å bite hverandre til blods. Men som regel er det en voksen på flekken for å veilede dem før det utarter seg til brutal tortur.

Dokka påpeker at barnehagen har en rammeplan vedtatt av Stortinget, og at den sier at barnehagepersonalet blant annet skal gi barna kjennskap til høytider i den kristne kulturarven.

Det er for så vidt en grei tolkning av rammeplanen. Men tolkninga er ganske fleksibel. Dette sier rammeplanen, ordrett: Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi.

Videre sier rammeplanen: Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen.

Ingen steder står det noe om at barnehager plikter å formidle en historie om pisking, offentlig ydmykelse, korsfestelse, og brutal død.

Grunnen til at jeg terper på dette, og igjen - jeg er ikke en teolog:

Men er ikke Jesu lidelse hele og eneste poenget med den kristne påska?

Barnehagene kan jo alltids iscenesette palmeprosesjoner, salvelse av føtter og siste nattverd. En litt sånn påske light, greie.

Men det vesentlige, normative punktet for kristendommens tilblivelse er at denne menneskesønnen lider noe helt for jævlig. For så å dø en smertefull død, fornedret og forlatt av sine venner og av sin Far.

Uten lidelse, ingen oppstandelse. Uten lidelse, ingen kristendom.

Denne lidelsen har nordmenn aldri markert i noe stor grad i min tid i dette landet. Aldri. I mine over 30 år som en del av dette fine folket, som har en sterk forankring i en kristen kulturhistorie, har jeg kun unntaksvis hørt om folk som markerer langfredag som lidelsens dag.

De som markerer langfredag som lidelsens dag, er ofte innflyttede katolikker.

Fasting? Det gjør vi ikke her. Vi spiser godt fra fredagen før palmesøndag til og med andre påskedag. Butikkene falbyr marsipan og lammelår til latterlig lave priser. Etter fråtsinga er det på tide å igjen huske på den sommerkroppen vi skulle jobbe med etter julefeiringen.

Det er vel kanskje den eneste lidelsen vi villig utsetter oss for, godt hjulpet av markedskreftene.

Det får da være måte på hvor mye barnehagene skal forventes å korrigere dette med å dumpe hele verdens lidelseshistorie på de små ungene, da.

Jeg sier ikke at det ikke er en verdi i å kunne den historien. Tvert imot. Vi har sikkert godt av å bli minnet på både den kristne fortellinga, og dens betydning for norsk kulturhistorie. Ungene kan gjerne lære om den etter hvert på skolen.

For foreldrene kommer de ikke til å lære det fra. Fordi foreldre er, jevnt over, ikke interessert i Kristi lidelse.

I Norge er påske den høytiden der Europas minst kristne folk, går minst i kirka. Hvert år melder prestene om rekordlav oppslutning om høytiden.

De kristne markørene som vi gledelig kan gripe fatt i jula, med kirkeklokker og evangeliet, er knapt noe folk enser i påska.

I det moderne Norge er påsken kun en nesten 10 dager lang ferie for de fleste av oss.

Og den ferien tar vi ikke på Golgata.

Da bør vi ærlig talt ikke insistere på at Golgata skal komme til småbarn i barnehagen, heller.