KrF-trekløveret Olufsen-Mehus, Samuelsen og Arnesen Hamnevoll skriver i Nordnorsk debatt at «en politisk nøytral skolesekk er det mest samlende utgangspunkt for en foreldregruppe som skal samarbeide for et best mulig og inkluderende skolemiljø i mange år fremover». Skolesekken bør være fri for verdiladede og politiske symboler, og på den måten speile en politikkfri og verdinøytral skole ser budskapet ut til å være. Dette vitner om en forbausende naivitet og/eller uvitenhet om skolen og dens formål, og om manglende selvinnsikt.

Skolesekken det er snakk om er en gul-grønn sekk med påskriften «senk farten» og med bilde av en varseltrekant og av barn av alle kjønn på vei til skolen. Gangfeltet barna går på er farget i seks av regnbuens farger. Dette fargevalget faller KrF-trekløveret tungt for brystet, og de reagerer på vegne av «flere» foreldre til kommende førsteklassinger.

Resonnementet til KrF’erne er som følger: seks farger fra regnbuen = Pride og FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) = politikk. Og politiske budskap på skolesekken er skadelig – i alle fall dette politiske budskapet.

Hvilket budskap fylkeskommunen har ønsket å formidle er litt mer usikkert. Ifølge fylkesråd Masternes Hansen er sekken laget i anledning pandemien og representerer «alt blir bra-regnbuen». Barn er i alle fall glad i regnbuer og liker å tegne regnbuer. Kanskje KrF’erne overtolker og muligens ser, fra deres kristenkonservative ståsted, spøkelser (=homoaktivisme) på høylys dag?

Uansett hvor bevisst budskapet på sekkene er fra fylkeskommunens side, så kan sekkene representere et fint første møte med en skole som verken er «nøytral» eller politikkfri sone. Skolen er statens viktigste instrument for sosialisering, danning og utdanning, noe som i høyeste grad dreier seg om både politikk og verdier. Skolen formidler ikke bare «nøytral» kunnskap, den er også en arena for overføring av samfunnets verdigrunnlag mellom generasjonene.

Dette verdigrunnlaget er nedfelt i skolens læreplan (LK20), et politisk styringsdokument som kan sies å uttrykke de verdiene, holdningene og kunnskapene staten ønsker at det norske samfunnet skal bygge på. At tre sentrale lokalpolitikere ikke ser ut til å vite dette overrasker. Skolen er politikk og den formidler verdier. Sånn er det, og sånn bør det være.

Læreplanene har endret seg radikalt gjennom tidene og speiler samfunnets utvikling – deriblant samfunnets skiftende verdigrunnlag og moralnormer. I dag er det overveldende politisk konsensus i Norge om at mangfold, likeverd og frihet er viktige verdier – også for ikke-heterofile. Dette er nedfelt i LK20. Det er verdier som skal gjennomsyre alle fag, alle klasser og alle timer.

I samfunnsfag, som jeg kjenner best, skal elevene for eksempel alt etter 2. trinn kunne «samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres».

At elevene før i tiden ikke skulle lære å samtale om slike ting i skoletimene, men heller spekulere på sånt for seg selv, gjorde ikke skolen verdinøytral eller fri for politiske budskap. Fraværet av slike samtaler var faktisk nettopp et politisk uttrykk for datidens verdigrunnlag. Et verdigrunnlag bygd på kristenkonservativ moral i en tid da homofili ikke eksisterte og seksualitet tilhørte mann og kvinne innenfor ekteskapet.

Det er kanskje forståelig at fortidas verdinormer og skole – der regnbuer bare var regnbuer - kan framstå som verdinøytral og apolitisk for tre sentrale KrF’ere, noe som i tilfellet må tilskrives en blindsone de har for sitt eget verdipolitiske utgangspunkt. Å ikke ville ha regnbuefarger på en skolesekk som alt er produsert og klar for 3000 førsteklassinger, er også et politisk budskap – det er ikke et verdinøytralt eller apolitisk standpunkt.

Om skolesekken har et intendert politisk budskap om mangfold og ikke-heterofiles likeverd og rettigheter vil høstens førsteklassinger i så fall bære skolens verdigrunnlag med seg på ryggen, både til skolen og forhåpentligvis også fra skolen og hjem. Kanskje barna da kan ta samtalen med Olufsen-Mehus, Arnesen Hamnevoll og de foreldrene de har fått meldinger fra om «følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres»?

Det ville i så fall være et viktig bidrag til overføringen av samfunnets verdigrunnlag mellom generasjonene.