Også ting som er gjort i god tro kan gå i stykker. Deler av Barentssamarbeidet med Russland i nord er et slikt eksempel.

I år etter år har Norge sprøytet hundrevis av millioner inn i dette samarbeidet. Russland har ikke bidratt med en eneste rubel, men har tatt i mot norske skattepenger med åpne armer.

Norge har på sin side ikke stilt som betingelse for pengebruken at russiske myndigheter skulle ta et oppgjør med sovjet-tiden.

I dag er det lett å se hvilket stort feilgrep dette har vært. Stalinismens terror og brutalitet har nå gjenoppstått i ny drakt, under et annet diktatur, som kaster opposisjonen i fengsel, dreper sine kritikere, og driver informasjonskrig mot sin egen befolkning.

Et viktig og direkte uttalt formål for Barentssekretariatets virksomhet har vært demokratiutvikling i Russland.

Eierne, de nordnorske fylkeskommunene, hevder fremdeles at man har bidratt til normalisering og økt tillit på tvers av gamle skillelinjer i nord etter oppløsningen av Sovjetunionen.

Det er ikke bra at nordnorske fylker tviholder på det som med respekt å melde er en ren fantasifortelling. Realiteten er at Barentssekretariatets gode hensikter ikke har hatt noen effekt overhodet.

Fasiten foreligger nå: Russland har utradert sitt sivile samfunn og alle liberale lommer.

All statlig og sivil infrastruktur er infisert av Putins propaganda, skoler, idrettslag, kultur. Det finnes verken frie medier eller en kritisk opinion.

Nå må norsk politikk få opp øynene. Det eksisterer ikke et Barentssamarbeid fra russisk side. Da er det svært merkelig at Arbeiderpartiets fylkesrådsleder i Troms og Finnmark insisterer på at det må fortsette, til tross for at Russland selv har avsluttet Barentssamarbeidet og gitt beskjed om at de ikke vil ha noe med Vesten å gjøre.

Det gir ikke mening å opprettholde et sekretariat som har som oppgave å dele ut penger til prosjekter med russiske partnere som verken vil eller kan samarbeid med Norge.

Det er alvorlig at Troms og Finnmark fylkeskommune, som selv har bygd opp et stort byråkrati i såkalte «internasjonale avdelinger» basert på samarbeid med Russland, velger å forsvarer Barentssekretariatets eksistens innenfor dagens rammer.

Hvis det hele koker ned til et spørsmål om å beholde offentlige arbeidsplasser, kan Barentssektrariatet gjerne gjenoppstå under navnet Nordkalottsekretariatet.

Slik kan man finne nye oppgaver til de ansatte, knyttet til grenseoverskridende samarbeid med våre nye NATO-partnere Finland og Sverige. Eventuelt kan oppdraget omformuleres til et ressurssenter som legger til rette for å ta imot forfulgte russiske journalister, fredaktivister, kunstnere og andre dissidenter i eksil. Det vil være et fornuftig oppdrag i grensebyen Kirkenes.

Det er på tide at Utenriksdepartementet, som finansierer driften, så raskt som mulig bidrar til en ansvarlig realitetsorientering og endring.