To nyheter denne uken understreker hvordan forholdet mellom Norge og Russland er varig endret. Først ble det klart at Barents Press oppløser all virksomhet i Russland. Det er ikke lengre mulig med et trygt og åpent samarbeid mellom nordiske journalister og russiske kolleger.

Neste dag ble det kjent at at Barentssekretariatet legger ned sine tre kontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar. Alle ansatte i Russland blir sagt opp.

Det siste er en avgjørelse på overtid. De ansatte ved Barentssekretariatet har siden 24.februar har opplevd at de fleste arbeidsoppgavene har forsvunnet. Russland har med sin angrepskrig i Ukraina satt en stopper for norsk-russisk samarbeid. Nå gjenstår det å finne en løsning også for de ansatte i Kirkenes og Norge.

Barentssekretariatet er eid av de nordnorske fylkeskommunene, men finansiert av Utenriksdepartementet med et årlig budsjett på omlag 30 millioner kroner. Behovet for nye arbeidsoppgaver er påtrengende. Men prosessen med å gjennomføre endringer drar ut i tid. Mye kan tyde på at det ikke er en prioritert oppgave i UD.

Det er synd. For det bør ikke være vanskelig å legge en ny strategi. Løsningen er todelt. Den ene er innse at Barentsområdet er mer enn Russland. Det er også Sverige og Finland. Her ligger det store muligheter for å styrke aksen på tvers av Nordkalotten. Dette er en oppgave man fint kan lede fra Kirkenes.

En annen mulighet er å bruke Barentssekretariatet som redskap for norske samarbeidsprosjekter med eksilrussiske miljøer. Her bør UD invitere til bred dialog om mandat og innretning fra aktører både i Nord-Norge og nasjonalt. For eksempel med UiT Norges Arktiske Universitet, Nord Universitet og Helsingforskomiteen.

Å utvikle ny kompetanse ved Barentssekretariatet vil bli nyttig for Norge. Behovet for russlandskompetanse vil bli større de neste årene, ikke minst i nord. Og det er en fordel om arbeidet for sivilsamfunn, demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter gjøres i samarbeid med eksilrussere.

Barentssekretariatet er finansiert med offentlige midler. UD bør kjenne på et større ansvar for hvordan disse forvaltes. Det går en grense for hvor lenge ansatte kan stå uten fornuftige arbeidsoppgaver og samtidig motta lønn.

Derfor haster det med nye svar. Om det viser seg umulig å identifisere andre arbeidsoppgaver, bør Barentssekretariatet avvikles også i Norge.