Andre tolker det som et symbol på “Alt blir bra”- erklæringene som dukket opp rundt hele landet i forbindelse med pandemien.

Andre igjen, særlig barn, tillegger regnbuene ingen betydning. Annet enn at de er fargerike.

Truls Olufsen-Mehus, som nylig ble avsatt som fylkesleder for KrF i Troms og Finnmark, tilhører den første kategorien. Han har ført en større kampanje, i debattspaltene i avisene, men særlig på egne sosiale medier.

Regnbuen beskrives, ullent nok, som et politisk virkemiddel som knyttes til en spesifikk organisasjon i Norge. (FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). Slik skapes det et bilde av skjulte motiver og strukturer i samfunnet som påvirker det i negativ retning.

Retoriske grep som brukes av Olufsen-Mehus og hans støttespillere er velkjente fra kristenkonservative medier i USA. Enkle ting, som skolesekker, tillegges en agenda.

Begreper som skeiv teori tillegges en nærmest konspiratorisk makt over institusjoner og myndigheter.

Slik får en retorikk som ellers kun hadde fått gehør i relativt beskjedne kristenkonservative miljø, et betydelig større publikum.

I USA er debatten om kjønnsidentitet, seksuell legning, og reproduktiv helse veldig betent. Den er heller ikke ment som en debatt med et formål om å komme nærmere en felles forståelse. Tvert imot har den en tone som oppmuntrer til mistillit og mistenksomhet til sine meningsmotstander.

Den tonen trenger vi ikke å adoptere i Norge.

Lokale og regionale politikere har heldigvis benyttet oppmerksomheten rundt skolesekkdebatten til å støtte et mangfoldig og likeverdig samfunn for alle, uansett seksuell legning, og kjønnsidentitet.

Retorikken som enkelte KrF-ere fra nord har lagt seg på, møtes foreløpig med stillhet fra sentralt hold i partiet. Og det er forståelig for et parti som har strategiske utfordringer.

Olufsen-Mehus bidrar ikke til å presentere partiet som et klart valg for dem som er opptatt av en mer helhetlig politikk, som går utover verdispørsmål.

Det er mulig at en del konservative velgere, med eller uten kristen verdigrunnlag, oppfatter Pride-flagget som partiets viktigste kampsak. Men de fleste moderate, unge, politisk sentrumsorienterte velgere vil finne seg andre parti å stemme på.

Likevel er det viktig å merke seg at retorikken som kristenkonservative grupper i USA har ført over tid er ekstremt effektiv. Blant annet står abortrettigheter nå for fall, og mange stater innskrenker betydelig rettighetene til homofile og transpersoner.

Norge er heldigvis langt fra USA. Likeverd på tvers av seksuell orientering og kjønnsidentitet er i stor grad akseptert i samfunnet vårt. Vi har større tillit til våre folkevalgte, og våre medmennesker.

Men også vi debatterer iherdig en enkel skolesekk for tiden. Det betyr at virkemidlene som brukes til å sette fyr på slike debatter fungerer også i Norge.

Og det har vi all grunn til å holde et årvåkent blikk på.