Gå til sidens hovedinnhold

Bare en gammel, falleferdig kiosk, eller?

Avisa iTromsø melder at en «historisk kiosk på Hella står til forfall». (Sukk mitt hjerte, men brist ikke).

Birkelands blogg

Den ca. 100 år gamle kiosken ble i sin tid, nærmere bestemt i 1962, reddet fra riving, og flyttet ut til Hella. Det samme skjedde med musikkpaviljongen fra 1891, Tromsøs første kiosk fra 1902 og en god del gamle, ærverdige bygårder. (Seint 1800-tall).

Byens første kiosk, Dalsbø-kiosken, ble imidlertid hentet tilbake fra Hella til sentrum i år 2000, og det samme skjedde med musikkpaviljongen. Dette skjedde, så vidt jeg husker, etter et sterkt folkelig engasjement og press. Tromsø kommune var, da som nå, fraværende i arbeidet med å ta vare på denne delen av byens historie. Siden den gang da, har begge disse to klenodiene nærmest stått for «rov og ran», og det virker som om kommunen har sett på disse som en plagsom utgiftspost og et problem, i stedet for å hegne om, og framsnakke deres store lokalhistoriske betydning.. I dag, etter mange års forfall og vanstell, og etter at menigmann måtte gjøre kommunen oppmerksom på tilstanden, så har paviljongen omsider fått en etterlengtet oppussing. Byens første kiosk står fremdeles og forfaller nede på Prostneset. Her har den stått ubrukt, og svært lite påaktet, i årevis. Hvor er Tromsø kommune?

En annen gammel by-kiosk, Nilssen-kiosken,er reddet og restaurert av privatpersoner, men den står ikke plassert i sentrum, som den selvsagt burde ha gjort. (En stor takk uansett, til Vögele og Kögeler.)

Noen små, gamle kiosker og en musikkpaviljong, kan selvsagt ikke sammenlignes med verken Versailles eller Peterskirken, dog er de ikke mindre viktige. Dette er vår by sin historie, det var dette som kunne bygges av flotte og vakre ting den gang da, her under Nordpolen. Det er nettopp det som gjør disse små bygningene så verdifulle, det er det vi må lære oss å forstå, det er dette vi må lære oss å være stolte av, vise frem som våre skatter. (NB! Fire hundre år etter opplysningstida).

Men disse eksemplene forteller ikke bare noe viktig om vår egen bys historie, men de forteller oss også, dessverre, en helt annen historie; nemlig historien om hvordan det offentlig Norge, og i dette tilfelle Tromsø kommune, ser på viktigheten av å ivareta vår kollektive hukommelse, vår felles erfaring og levd liv.

Jeg er klar over at syting, klaging og masing fungerer dårlig overfor våre politiske myndigheter, når man skal ta opp en sak som angår dem direkte. Derfor prøver jeg nok en gang å spørre, ydmykt og forsiktig:

  • Kan noen fra politisk ledelse i kommunen være så snill å si noe om hva kommunen mener om viktigheten med å ta vare på vår historie, og våre kulturminner?
  • Hvorfor var det ikke kommunen selv som tok initiativet til å redde kiosken på Hella?
  • Hvorfor må kommunen så og si alltid presses av utenforstående i disse sakene, før de motvillig kommer på banen?
  • Hvorfor er det ingen enkeltpolitikere, eller for den saks skyld partier, som brenne for denne type saker?
  • Hvorfor må enkeltpersoner, ildsjeler, foreningen o.l alltid være de som går i spissen for å ivareta byens historie? (Fortsatt 400 år etter opplysningstida).
  • Hva er det som er så problematisk med å hedre og takke våre forfedre for den innsatsen de la ned i sin tid, for at Tromsø skulle bli en best mulig by å bo i?
  • Hvorfor er byens politiske ledelse, og øvrige politikere, alltid så tause når de blir bedt om å svare, når de offentlig får spørsmål om disse sakene?
  • Hvis kommune mener at vi som stadig «maser» om denne typen saker, har en tapt sak, fra nå av og inn i evigheten, kan dere ikke da bare si det høyt og tydelig?
  • La meg til slutt komme med følgende ønsker/tiltak i sakas anledning:
  • For å redde byens første kiosk, forslår jeg at den flyttes inn i foajeen på Rådhuset. Der kan representantene for de ulike politiske partiene bruke den daglig, i direkete møte med velgerne, som en slags lyttepost.
  • Jeg oppfordrer byens kor og korps til å gi gratis konserter fra musikkpaviljongen, for eksempel hver lørdag formiddag.
  • Til by-utvikler Pellerin: Dere skal snart i gang med å bygge ut hele området bak de tre stor bryggene i gamlebyen. (Dagens parkeringsplass) Hva med å hente tilbake de gamle bygårdene på Hella, for så å integrere disse i den nye, moderne bygningsmassen som skal komme på dette området? Gjerne med moderne og dristig arkitektur.
  • På onsdag går siste kommunestyremøte før sommeren av stabelen. Er det noen av representantene som kunne tenke seg å si noen Pauli ord på dette møtet, om den videre skjebnen til den «stygge, lille andungen» på Hella?

Kommentarer til denne saken