Gå til sidens hovedinnhold

Balansekunst for Jonas

Kan Jonas Gahr Støre demme opp for – og håndtere utspillene fra den radikale og svermeriske klima – og venstrefløyen i storbyene?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

For få uker siden trodde vi at årets valg skulle bli sentrum-periferi – dimensjonens tilbakekomst i norsk politikk. Ja, den har kommet tilbake. Men ikke helt som vi forutså. Mye kan tyde på at den kommer med et litt annet fortegn enn vi tenkte inntil nylig:

Nå er tendensen at sentrum presser periferien tilbake. Noen kaller fenomenet at "byene brøler tilbake". Det klareste uttrykket er utviklingen på den politiske venstreflanken. Partiene Rødt MDG og SV har vokst voldsomt – først og fremst i storbyene (I Oslo har de tre partiene til sammen 33 %, i Bergen 26 % og i Trondheim 32 %). I Oslo ser i tillegg Venstre ut til å gjøre et svært godt valg. Skolevalgene denne uka forsterker trenden og viser en avgrunn i de politiske sympatiene mellom by og land, slik Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen presist oppsummerer det.

Det er Høyres og Arbeiderpartiets velgere i storbyene som har drevet over til de radikale miljø- og venstrepartiene. De siste ukene tyder målingene på at den mest sannsynlige regjeringen akkurat nå en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Som må søke støtte i Stortinget fra SV, Rødt og MDG.

Skulle dette skje, skaper det en helt ny dynamikk i norsk politikk. Arbeiderpartiet har aldri noensinne regjert med en så stor flanke til venstre for seg. Arbeiderpartiet har heller aldri regjert med et sterkt miljøpolitisk ensaksparti som MDG til venstre for seg som støtteparti i Stortinget. Sett fra et distriktspolitisk perspektiv vil en slik konstellasjon ikke være noen oppskrift på å legge til rette for samlende løsninger. Frykten er at små partier rett over sperregrensa forlanger å diktere løsninger det ikke er flertall for i folket, stort sett uten støtte utenfor byene.

Det vil bli politikk basert på en sterk klima/venstrefløy, som har hovedtyngden av sine velgerskarer i de største byene. Disse har som vi vet ikke regional – og distriktspolitikk øverst på sin ønskeliste til jul. Partiene vil selvfølgelig forsøke å innfri forventningene fra sine største og idealistiske velgergrupper i Oslo.

Klima – og venstrefløyen er primært opptatt av fordelingspolitikk og klimapolitikk – mens de ofte kommer ut med klar brodd mot klassisk vekst- og næringspolitikk, som oftest industrivirksomhet der arbeidet utføres langs kysten og innlandet – altså ute i distriktene.

Tusenkronerspørsmålet er hvordan Arbeiderpartiet vil manøvrere i dette landskapet. Det blir krevende farvann for Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet er historisk sett en koalisjon – et bredt interesse – og generalistparti som tilbyr kompromisser og politikk som tar opp i seg spenningene mellom by og land.

Mange fester derfor sin lit til at Arbeiderpartiet vil demme opp for – og håndtere utspill fra den radikale klima – og venstrefløyen i de største byene.

Men det er på ingen måte sikkert at Arbeiderpartiet kan få dette til, selv om ledelsen gjerne vil. Et svakt AP etter et valgresultat på 23-24 prosent vil kunne bli kraftig presset fra venstreflanken, dit partiet akkurat nå opplever en betydelig lekkasje av velgere. Allerede ser man i ordskiftet i Oslo at Ap får kraftig kritikk for å ha glemt hovedstaden, en strategi med skarpt fokus på å absorbere Senterpartiets fremgang i distriktene.

Her kan Ap svare med å legge politikken enda mer i retning av klima – og venstreflankens løsninger. Men det innebærer en stor risiko. Spagaten i forhold til distriktene kan bli så stor og så smertefull at det revner. Med andre ord; vi kan i verste fall få en utvikling – drevet frem av denne dynamikken – der Arbeiderpartiet som historisk storkoalisjon mellom by og land smuldrer opp.

For å balansere dette er Senterpartiet en joker, i allefall på kort sikt. Det meste tyder på at Ap ber til høyere makter om at Sp gjør et solid valg. Et svakt Sp ned mot 2017-resultatet – uten kraft til å balansere forholdet mellom by og land - vil selvfølgelig kunne drive Arbeiderpartiet over i en mer urban-radikal retning.

Det er Trygve Slagsvold Vedum og Sp som er nøkkelen for å nøytralisere de to ytterliggående partiene Rødt og MDG. Senterpartiets stigende kurve i valgkampens sluttfase indikerer at velgerne som ønsker et skifte av regjering er i ferd med å oppfatte dette.

Kommentarer til denne saken