Roald E. Hansen: Bakfjord-mysteriet – Et forlis – et lik – en spion
Ekkerøy forlag, 2021
136 sider

Hvorfor kunne Dagbladet kalle Bakfjord «mystikkens og uhyggens fjord» i 1967, og hvorfor ble stedet og folkene som bodde der forbundet ikke bare med spionasje, men også massedrap og likplyndring? Hva var omstendighetene som gjorde Selmer Nilsen til spion for Sovjetunionen i nesten 20 år i den iskalde krigens tid, og hva gjorde at rettsapparatets henlegging av en sak om et fiskeskøytehavari og fire forsvunne fiskere i 1925, stadig ble omtalt som mord, i Nordlys så sent som 8. mai 2007 og i Finnmark Dagblad i 13. juli 2018?

Jeg sitter med ei bok fra 2021 av Roald E. Hansen med tittel Bakfjord-mysteriet – Et forlis – et lik- en spion som søker svar på disse spørsmålene. Forfatteren har høy akademisk utdanning og et variert yrkesliv, der han blant annet har laget en rekke dokumentarfilmer.

Boka er et veldokumentert arbeid som pågikk i flere år. Hovedmotivasjonen er knyttet til intet mindre enn å løse en kriminalgåte fra 1925: Hva skjedde med de fire fiskerne som forsvant? Spørsmålet er omspunnet med rykter og vrangforestillinger, der plassering av skyld har rammet familien Nilsen sterkt. Avsløringen av sønnen Selmer som spion i 1967, førte til at ryktene fikk nytt liv.

Steg for steg fortelles om familien Meløysund fra Meløy kommune og deres tre sønner som dro til Finnmark på sommerfiske i juli 1925. En fjerde mann fra Uløya kom også med. Båten var god for sin tid, en åttring på 29 fot med motor på fem hestekrefter og mesan og storseil. De kom ut for uvær. Båten ble funnet noe ramponert i fjæra i Bakfjorden, festet med dregg. Mannskapet var borte, og ble ikke funnet. Noe senere ble de ansett som druknet. To skøyter fra Honningsvåg med til sammen ti fiskere var de første som kom til den havarerte åttringen. Året etter ble et lik funnet i nærheten av der åttringen hadde ligget. Det viste seg å være høvedsmannen, en av de tre brødrene, ribbet for ring, klokke med kjede og lommebok. Funnet ble anmeldt, men saken henlagt på grunn av bevisets stilling, som det heter.

Oppfatningen til familien Meløysund var at deres sønner sannsynligvis var drept og ranet. I årene etter forliset ble Marit og Anton Nilsen utsatt for rykter om at de var skyldige i plyndring, likran og mord. Deres barn ble nådeløst mobbet og kalt «morderonga».

Hansens henvisninger til avisartikler viser i hvor stor grad media var opptatt av denne saken og stadig kom tilbake til den. Det kom fram kritikk om utilstrekkelig etterforskning. Hansens går derimot grundig til verks med sans for alle mulige detaljer som er verdt å reflektere over, der han drar den tålmodige og interesserte leser med seg. Her inngår studiet av landskap, vind, strømmer og bølger og hvordan en skadet åttring legger seg mot land når vinden er slik eller slik. Vi er i landskap, vi er i dokumenter, vi er på reise der han møter mennesker som har vært smertelig berørt av disse hendelsene.

Boken handler mye om familien Nilsen, ikke minst er gjengivelsen av mange privatskrevne notater fra familiemedlemmer interessante. Omstendighetene rundt rekrutteringen av Selmer, 17 år, som etterretningsagent for Sovjetunionen, er beskrevet.

Det meste er kjent fra tidligere publikasjoner, men er viktig i Hansens kontekst. Marit og Anton Nilsen og sønner kom i kontakt med Sovjetunionen ved at tre partisaner som rapporterte i traktene i nærheten om tyske skips bevegelser, kom fillete, utsultet og utmattet til huset. En av dem var Arnulf Mathisen fra Kiberg, de to andre var russere. Dette var i mars 1944, flere måneder etter at tyskere hadde utslettet partisanenes virksomhet i Øst-Finnmark.

Nilsen-familien gjorde en stor innsats ved å gi mat, klær og husly til disse tre, og ikke minst sørge for at deres tilstedeværelse ikke ble avslørt. Hansen gir et bilde av holdninger til kommunisme i familien. Etter brenningen og tvangsevakueringen kom Nilsen-familien tilbake og bygde opp en ny tilværelse.

En dag i 1948 sto en av deres russiske partisanvenner fra krigen på døra. Han ba om at en av sønnene skulle utdannes som radiooperatør i Murmansk for å bli sovjetisk etterretningsagent i Norge. Protester ble møtt med harde trusler og Selmer 17 år ble sendt.

Boken er utstyrt med et rikt og flott bildemateriale av personer og landskap. Den handler om nordnorsk kysthistorie og den kalde krigens historie. Leseren kommer nær mange personer og skjebner. Språket er godt og lett tilgjengelig. Detaljrikdommen i framstillingen er stor, og må vel være det, når det er spørsmål om mord eller ikke på fire personer som skal avklares. Framstillingen hjelpes ved at det er flere punktvise oversikter over de viktigste hendelsene. Det skal røpes at Hansen løser mysteriet.