Gå til sidens hovedinnhold

Bak nyttårseuforien jager fortsatt pandemien

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi vet det. Alle som en. Men noen ganger er det godt å glemme «nåets elendighet.» La håpet utfolde seg. La tiden som kommer etter pandemien, blomstre som om den var her og nå.

Det gjorde vi på nyttårsaften. Det gjorde godt. Sosiale medier var fylt med glede, fremtidstro og lykkeønskningene våre om et godt nytt år. Som seg hør og bør.

Det var ikke tiden for å helle kaldt vann i boblene. Men jo mer jeg har lest og trykket liker, jo mer ble jeg grepet av det «kjedelige» alvoret som har preget oss alle det meste av året som gikk. Denne følelsen av at et enhver glede, kommer med en bismak. Få ting er helt som det pleier, uansett hva vi gjør.

Jeg startet nyttårsaften med å stille i morgensendingen til NRK Nordland. En hyggelig passiar om året som har gått, og året som kommer. Jeg sa det som det var, det «kjedelige» alvoret har gjort meg til noe jeg aldri har vært før, en slags «dommedagsprofet.» Min jobb i 2020 har i stor grad vært å forsøke å forstå tiden vi lever i, og bidra til at bedriftene og arbeidsplassene får mulighet til å utvikle og tilpasse seg, for å overleve den. Det har handlet om å fortelle om ståa på bakken slik den faktisk er, ikke slik vi ønsker den skal være.

Derfor blir det ofte dystert, fordi de som har det tøffest er dem det handler mest om. Det har gjort noe med meg som menneske, kjenner jeg. Fra stort sett å ha jobbet med utvikling og nyskaping i alle år, ble hverdagen dominert av krisehåndtering. Det har tidvis vært altoppslukende. Det har vært en prøvelse å ikke miste perspektivet om at det finnes mer enn her og nå.

Det å jobbe med negative budskap er ikke spesielt lystbetont, men det gjør det ikke mindre nødvendig. Heldigvis har det også vært plass til noen av lyspunktene, men det blir fort mye «mørke.»

2020 startet slik 2019 sluttet. Fylt med optimisme og pågangsmot på veien inn i det nye og avgjørende tiåret for å løse klima og miljøkrisen. Målet var å skape en enda bedre utgave av verden, enn det vi lyktes med i tiåret vi forlot. 2021 begynner dessverre slik 2020 sluttet, med økende smitte og kanskje en ny bølge. I verste fall større enn den forrige. Ingenting i nået forandret seg da vi passerte nyttårsstreken.

Når jeg nå skriver disse ordene, må jeg lage en ny mappe for 2021, hvor jeg kan lagre teksten. Det kjennes godt, samtidig vet jeg at store deler av mappen vil inneholde tekster som denne. Jeg kjenner på bismaken igjen. Heldigvis vil mappen også inneholde tekster som handler om det nyttårsstreken faktisk representerer - begynnelsen på slutten for denne pandemien. Ikke minst en ny begynnelse.

Enhver krise er en mulighet til å definere samfunnsordenen på nytt. Nå har pandemien først og fremst handlet om å komme oss tilbake til hverdagen. I det, har det ikke lagt noen trang til revolusjonær forandring, men en higen etter normalen. Slik vi hadde det. Samtidig har vi allerede forandret oss – og vi vet at dette tiåret kommer til å handle om enda mer forandring. Endring av den hverdagen vi har savnet. Langt raskere enn det vi allerede har gjennomlevd de siste to tiårene. Både fordi det er nødvendig, men også for det er mulig.

Når vi vet nok til å forstå hva som skjer, er det gjerne for sent til å handle. Det var det som skjedde da vi måtte stenge ned landet. Siste mulighet i verktøykassa, var slegga. Vi er ikke langt unna den samme virkeligheten i vår tids største utfordring, men også mulighet, klima- og miljøkrisen. Og det var en erkjennelse det meste av verden hadde gjort ved inngangen til dette tiåret. Den har fulgt oss gjennom 2020 også. Vi har evnet å både ha nærlysene og fjernlysene på. Vi har evnet å trygge helsen, arbeidsplassene og velferden, samtidig som vi har gjort store sprang nærmere klima- og bærekraftsmålene. Ikke minst har vi vist hva som bor i oss mennesker når det virkelig gjelder. Den enorme skaperkraften har gjort at vi på rekordtid har krympet tiden pandemien skal herje med oss. Vaksinene som er skapt, er en menneskelig bragd av de sjeldne.

Det siste året har minnet oss om at fremtiden ikke blir mindre usikker, ved at vi forsøker å planlegge den. Samtidig har den vist oss verdien av å ha klare mål å jobbe mot. 2020 handlet om å redde liv og arbeidsplasser, samtidig som vi tok nye steg inn mot en grønnere fremtid. Det har vi lyktes med.

Norge er det landet med færrest døde per million innbyggere, i Europa. Vi er det landet med nest minst i fall i økonomien, i verden. Det, i den verste krisen siden krigen. Nå tegner dette langt fra hele bildet av hvordan vi har klart oss som fellesskap, men det er verdt å ta med oss nå vi nå går løs på 2021. Ingenting i nået har forandret seg på denne siden av nyttårstreken, men vi vet at dette er året hvor vi skal gjenåpne samfunnet igjen. Ta hverdagen tilbake. Og skape en ny.

Godt nyttår.

Kommentarer til denne saken