Det ble fult kaos i forrige uke, da Rødt fremmet et såkalt løst forslag for Stortinget, en slenger så å si, som ble hektet på et annet forslag som skulle behandles.

Forslaget lyder som så:

“Stortinget ber regjeringen sørge for at overføringskapasiteten fra prisområdene NO4 og NO3 til prisområdene NO1, NO2 og NO5 ikke fremskyndes i dagens kraftsituasjon med uregulert krafteksport og spekulasjon i høye priser mens vannmagasinene tappes.”

Prisområdene NO4 og NO3 er for ordens skyld Nord- og Midt Norge. Områder der regjeringspartiene hadde mest støtte under siste valgkamp.

Kun Rødt og SV stemte for denne frekke slengeren. Resten stemte imot.

Det er helt vanlig og lovlig måte å leke med politikk på Løvebakken, til tross for at det oppleves som ubehagelig for alle som møtte seg selv i døra ved denne avstemningen.

Selv om hele greia kulminerte i kaos forrige uke, så ble kimen til dette bråket sådd mye tidligere.

22. februar i år ble konsesjonen for å bygge ut en 420kv strømlinje over Sognefjorden endelig vedtatt av Olje- og energidepartementet, etter en klagebehandling. Nyheten druknet i prekære nyhetssaker - som den nærstående konfliktsituasjonen i Ukraina og Hadia Tajiks kreative tolkning av skatteregler.

Konsesjonsvedtaket var en av de siste sakene som ble avgjort i departementet under Marte Mjøs Persens (Ap) ledelse.

Hva har en kraftlinje mellom Aurland og Sogndal med saken å gjøre? La oss gi ordet til en av de mindre interesseorganisasjonene som har heiet på denne utbygginga:

«En økt linjekapasitet over Sognefjorden vil bidra til å bedre flyten mellom nordlige og sørlige prisområder og dermed gi en utjevning av de store prisforskjellene. Det er imidlertid ikke å forvente at dette alene vil bidra til lik pris, men det er et viktig steg i riktig retning, sier Mona Adolfsen, næringspolitisk rådgiver i Samfunnsbedriftene Energi.»

Altså, et første skritt for utjevningen av strømpriser mellom nord og sør har denne regjeringen allerede gitt sitt klarsignal for. Det kan man ikke prate seg bort fra.

En annen ting man ikke kan prate seg bort fra er at det er mellomlandsforbindelsene som har gjort utbyggingen av overføringskabler mellom nord og sør til samfunnsøkonomisk rasjonelle. Altså, plutselig lønner det seg. Det gjorde det nemlig ikke for kort tid siden.

I konsesjonsvedtaket står det, direkte sitert fra saksdokumentet til NVE:

«Analyser viser at kraftflyten på ledningen vil bli høy i fremtiden, som følge av nye mellomlandsforbindelser og utbygging av kraftproduksjon.»

Denne konsesjonen hadde dratt seg gjennom systemet lenge, men fikk altså sitt endelige amen av en Ap/Sp regjering som i månedsvis hadde famlet seg gjennom en strømpriskrise uten like i nyere tid.

Etter at konsesjonen ble gitt, har Arbeiderpartiet kjørt en klar linje på at de ikke vil fremskynde disse kablene og prisutjevninga mellom nord og sør. Altså, at man ville bremse selve utbygginga, på et vis.

Der har Marianne Sivertsen Næss helt rett i sin kritikk av Nordlys sin leder, som kalte representantenes avstemning mot Rødts forslag for svik.

Linja har vært klar og kommunisert fra øverste hold i Arbeiderpartiet - Støre, Vestre, Aasland.

Men Næss skriver: «Det vil derfor være viktig, også for Nord-Norge, å unngå og fatte forhastede vedtak om hvilke nettutbygginger som bør eller ikke bør gjennomføres, uten en grundig kartlegging av konsekvensene for oss her i nord.»

Meget mulig at man da burde ha bremset sitt eget departement som sannelig allerede har signert endelig vedtak om konsesjon for utbyggingen av linja over Sognefjorden.

Problemet til Arbeiderpartiet her er at de smeller hodet i eget ræv, ved hvert et sving, når det gjelder disse ekstremt kompliserte og viktige sakene.

Marhaug hadde selvsagt ingen skrupler når hun fremmet det løse forslaget i Stortinget.

Det hun ville, er å ta styringa over sakskomplekset. Med det avslørte hun dobbeltsnakket til regjeringspartiene, og styrket Rødts troverdighet.

Og akkurat det har regjeringspartiene levert til henne på et sølvfat, helt selv.

Rødt har bitt seg fast i denne saken. Strømprisene er en av sakene der de konsekvent har hatt stor troverdighet blant velgerne. De kommer ikke til å slippe taket med det første.

Regjeringspartiene gjør klokt å ikke undervurdere denne sakens kraft i nord. For det har Rødt, og SV, åpenbart ikke gjort.