Gå til sidens hovedinnhold

Atomubåter i Tromsø: Hvorfor ikke bruke Olavsvern?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne saken har, naturlig nok, skapt stor oppmerksomhet i avisartikler og leserinnlegg. Mye av innholdet i disse antyder at dette er noe nytt og ukjent.

La oss da gå noe tilbake i tid til begynnelsen til 1990-årene. Den «kalde krigen» var slutt, Sovjetsamveldet var gått i oppløsning og vårt forsvar innledet store omveltninger og forandringer. Anløp av atomdrevne fartøyer til norske havner hadde alltid vært et kontroversielt spørsmål. De generelle kriterier for å kunne akseptere en havn for anløp av slike fartøyer var:

- at området ikke var tettbygget,- at området lett lot seg kontrollere/overvåke,

- at fartøyet i løpet av en times tid kunne være underveis, evt. under slep,

- at det ble utarbeidet en beredskapsinstruks av vedkommende sjøforsvarsditrikt.

Primært var det ønskelig at militære havner ble benyttet av denne typen orlogsfartøyer. 20. desember 1994 ble det inngått en avtale mellom Statens strålevern og Forsvarets overkommando vedrørende anløp av reaktordrevne orlogsfartøyer. I denne avtalen ble Olavsvern i Tromsø akseptert som forhåndsgodkjent havn, den eneste i Nord-Norge.

Gjennom de følgende år hadde basen, uten folkemøter eller nektelser i bystyret, jevnlig besøk av amerikanske atomdrevne ubåter under rutinepatruljer i Norskehavet og Barentshavet, inntil basen ble nedlagt i 2009.

Innseilingen til Olavsvern gikk fra Hekkingen fyr, gjennom Malangen, Straumsfjorden og Rystraumen, ca. 30 nautiske mil ( ca. 55 km ), uten utsikt mot byen fra Olavsvern, avstand ca. 12 km i luftlinje til Tromsøya.

Det kan jo nevnes en litt artig episode fra denne perioden. Etter et vellykket russisk flåtebesøk til Tromsø, med visitt til Olavsvern i mars 1993, hvor også KNM Bergen og KV Senja deltok, inviterte Generalinspektøren for Sjøforsvaret den russiske marinesjefen, flåteadmiral Felix Gromov, til Norge året etter. Admiralene avla i denne forbindelse et besøk ved Olavsvern.

På samme tid som de to marinesjefer 11. august 1994 ble kjørt med bil inn i fjellanlegget på basen, lå det en amerikansk atomubåt, USS Dallas, ved oljekaia på rekreasjonsvisitt. Sannelig et unikt møte ved et norsk sjømilitært anlegg!

Til nåværende prosjekt på Tønsnes er det ingen lokal sjøforsvarskommando som kan utarbeide noen beredskapsinstruks. Innseilingen går fra Lopphavet, gjennom Fugløyfjorden, Ullsfjorden og Grøtsundet, ca. 50 nautiske mil (ca. 92 km), med utsikt til Tromsøya fra Tønsnes, avstand ca. 6 kmI luftlinje.

Det er jo således et tankekors at ikke rekvisisjon av Olavsvern til dette bruk er et reelt alternativ til nyetablering på Tønsnes. Norge skal jo også få nye undervannsbåter og de vil få virkelig behov for et fjellanlegg med basseng og tørrdokk som Olavsvern har, i tillegg til sin kaikapasitet for« atomubåtanløp som tidligere har vært i bruk.

Kommentarer til denne saken