Gå til sidens hovedinnhold

Atomhasard i Tromsø

Hvor godt er vi forberedt på en atomhendelse i Tromsø? Er dette en risiko som man kan pålegge byens befolkning å ta?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svaret på det første er at vi ikke er forberedt og på det andre at ingen har noen rett til å pålegge oss å ta den risikoen for liv og helse som en atomhendelse innebærer.

Helt siden 2016 har man vurdert anløp av atomreaktordrevne ubåter i Tromsø og da uten å vurdere den risikoen befolkningen løper med slike anløp. Først i år har forsvarsdepartementet kommet med en risiko og sårbarhetsanalyse som man for sikkerhets skyld hemmeligstemplet, og som bare nå nylig er blitt gjort tilgjengelig.

Hvorfor har regjeringen ikke fått gjort en analyse av dette før? I sin «Analyse av krisescenarioer 2019» om alvorlige hendelser som kan ramme Norge, han man i avsnittet om atomulykker kun et scenario med et større radioaktivt utslipp fra Sellafield-anlegget i Storbritannia. Altså er vi like dårlig forberedt på alvorlige ulykker som vanlig. Her må det dessuten skytes inn at under anløpene av atomdrevne ubåter som skal ha funnet sted ved Olavsvern, var det ikke gjort noe som helst for å beskytte sivilbefolkningen ved en eventuell hendelse.

Noen ulykkesformer

I forsvarets risiko og sårbarhetsanalyse har man tatt utgangspunkt i en australsk rapport fra 2000 og beregnet utslippene av radioaktivt materiale som ikke spesielt stort. Et slikt tenkt utslipp er da selvsagt mer håndterlig. Det er bare nødvendig å evakuere beboerne av de 200 nærmeste boligene til Tromsø sentrum og til Lyngen over Oldervik. Resten av befolkningen får stort sett spise jodtabletter, holde barn innendørs unngå å spise bær, sopp og jordbruksprodukter fra nærområdene, og radioaktiviteten vil forsvinne nordover mot Karlsøy og Skjervøy kommune der det ikke bor så mange mennesker.

Men la oss tenke oss et litt annet scenario som så vidt er nevnt i analysen. En brann om bord! Hva gjør man da. Hvem vil kommandere brannvesenet til å slukke en brann om bord i et fartøy der det kan være radioaktive utslipp, hvor det er raketter og torpedoer med kjernefysiske og konvensjonelle stridshoder. 26. april for 35 år siden rykket brannfolk inn for å slukke brannen i Tsjernobyl. Vi skal være dem evig takknemlige for dette. Men innen desember samme år var alle døde. Eller skal kystvakten prøve å slepe ubåten unna? Situasjonen vil være den samme.

Ved eksplosjon vil vi få en enorm, skitten bombe som vil spre radioaktivt materiale over et stort område. Det vil da ikke være snakk om evakuering av 200 husstander, men 77 000 mennesker og helst fort.

Ulykker hender

Det er dessverre ikke slik at det ikke skjer ulykker med atomdrevne ubåter. Siden 2000 har den britiske marinen hatt 6 hendelser ifølge Nordic nuclear safety research, NKS-390 may 2017. Den franske marinen har hatt minst en ulykke ettersom det var den franske ubåten Le Triomphant HMS Vanguard kolliderte med i 2009. Hvordan det er med amerikanske fartøyer vet vi ikke. Ubåtene er vanligvis oppsatt med kjernevåpen. Det vil ikke være slik at de på noe magisk, hemmeligstemplet vis kvitter seg med disse før de går inn i norsk farvann.

Så det vil derfor være betimelig om forsvarsministeren og statsforvalteren 3. mai uttaler seg om hvordan de ser for seg brannbekjemping på et atomdrevet fartøy på Grøtsund havn og hvordan en evakuering av Tromsøs befolkning skal kunne finne sted. Vi ser fram til en slik avklaring da det først og fremst er oss det vil gå ut over.

Kommentarer til denne saken