– Vi må prioritere hardt hva vi kan bruke penger på, og i denne runden må vi prioritere å trygge velferdstjenestene og å styrke beredskap i møte med et urolig Europa, sa statsminister Jonas Gahr Støre under landsstyremøtet i Arbeiderpartiet mandag 13. september.

Jonas Gahr Støre fremsto som en god leder. Det gjør han jo ofte. Og han forbereder sine egne på krisene som skal komme i den talen. Gjøre mer med å bruke mindre, og alt det der. Det vil bli bråk når vi må kutte, men vi står han av.

En fin motivasjonstale var det, og løftet forhåpentligvis stemninga. For motivasjon vil trenges fremover.

I talen etablerte Støre sosialdemokratiske verdier og velferdssamfunnet og løftet den store tanken om den brede arbeiderbevegelsen.

Ordet prioritere gjentok han annethvert minutt, oppleves det som. Jeg kom ut av tellinga midtveis.

Han var opptatt av å ta vare på sikkerheten i landet. Fokuserte på at regjeringen bruker mye tid med svenske og finske kolleger for å planlegge for økt norsk sikkerhet.

I det hele brukte han mye taletid på å snakke om beredskap og forsvarspolitikk, sikkerhetspolitikk og energipolitikk og klimapolitikk.

Uten å nevne nordområdene. Med ett kløyva ord.

Det er jo riktignok mye en partileder trenger å snakke med sine egne om. Og ikke alle kampsaker kommer med. Men vi lytter nå, vi andre også. Vi gjør jo det, når statsministeren taler. Og vi hører det vi hører. Nordområdene med stor N, er ingensteds å finne.

Jonas Gahr Støre varsler om krisetider. Store prosjekter skal utsettes. Bygg skal utsettes, samferdsel skal utsettes. Det skal bli et stramt og rettferdig statsbudsjett om tre uker.

Men det må da vel være lurt å satse enda hardere på samferdsel i nord nå i disse krisetider? Det er vel her Norge må styrke beredskapen, med Russland, Finland og Sverige tett på?

Å prioritere hardt har dessverre blitt likelydende med å prioritere bort transportløsninger i Nord-Norge. Vi så det i forrige runde med revidert nasjonalbudsjett. Det skjæres inntil beinet.

Enhver lapp med asfalt er hardt kjempet for her. Og det er mer omgjorte vedtak enn man kan telle, på veiene i nord. Det er ingen grunn å tro at det ikke samme vil skje også om tre uker.

Jeg skjønner ikke hvordan det skal tjene våre sikkerhetspolitiske interesser.

I forrige uke var det klart at utbedringene av flaskehalsene på E6 i Nord-Troms skal utsettes, uten en politisk behandling en gang. Nye Veier kan visstnok bare smelle igjen døra med rævva når prosjektene blir dyre. Og vente til de blir enda dyrere slik at de blir fullstendig ugjennomførbare.

At E6 som blant annet går gjennom Storfjord er en av våre seks veier som fører til Finland tas ikke med i beregninga.

I dag leser vi at E8 i Ramfjord, muligens vil bygges av kinesere hvis de bygger billig nok til å vinne anbudet. Det på samme dag som Xi Jinping satt og nikket pent til Putin og lovet vennskap.

Sånne små absurditeter baller på seg, det skal være sikkert. En bru her og der som kollapser og deler landet effektivt i to.

E6 gjennom Sørfold nord i Nordland som knytter Nord-Norge til resten av landet. Veien er full av tunneler som omtales som gruvesjakter. Dersom veien er stengt her, må man ta seg en tur innom EU for å komme seg frem.

Utbedringene av E6 ved Sørfold - utsatt i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Men en rullebane i Bodø, et byutviklingsprosjekt, som skal flyttes 900 meter for minst 7 milliarder kroner, ble fredet. Samtidig som en ny storflyplass har begynt byggefasen utenfor Mo i Rana, knappe 100 kilometer unna i luftlinje.

Det ene slår det andre i hjel i denne absurde valsen, som er evig kilde til konflikt i nord.

Men det er utrolig nok i samferdsel man kan finne muligheten for å forankre en kongstanke for nordområdene i noe konkret. Hvis man vil. Og det er mitt stalltips til statsministeren.

Konseptvalgutredning (KVU) Nord Norge er under utarbeiding og skal innleveres regjeringen høsten 2023. Forhåpentligvis før ny Nasjonal transportplan skal behandles.

Og den KVU-en er tidenes største konseptvalgutredning for transportløsningene i Norge. Noensinne. Den skal legge grunnlaget for fremtidens transportsystemer i hele landsdelen. All transport: vei, jernbane, sjøfart og luftfart inngår i utredningen. ( KVU for Nord-Norgebanen kommer i tillegg).

Der er det store muligheter til å tenke store tanker. Og all grunn til å ikke bruke KVU-en som en dørstopper i departementene. Transport bygger samfunn. Og Arbeiderpartiet sier at det å bygge landet er noe de har for vane å gjøre.

29 prosent av Norges areal er i Nord-Norge. Én prosent av det arealet består av bebyggelse eller infrastruktur. Det er åpenbart at det medfører store utfordringer sikkerhetspolitisk, forsvarspolitisk, næringspolitisk og også med tanke på internasjonale relasjoner i nord.

KVU Nord Norge kan være startskuddet for bra politikk. Langsiktig og helhetlig politikk som skaper entusiasme, investeringslyst, forsyningslinjer, grønn omstilling, klimatilpasning, teknologiutvikling, beredskap, trafikksikkerhet, robusthet i nord.

Beredskap krever robusthet. Et konkret, overordnet politisk plan for samferdsel i nordområdene kan være akkurat det vi trenger.

Ellers kan det ende opp med at arven til Støre-regjeringen i nord blir en rullebane, flyttet en knapp kilometer i Bodø.

Det vil kanskje være bra for Bodø.

Men det er ikke nok til å berge nordområdepolitikken. Som putrer i vei i den politiske fårikålen.