Styret i Avinor har gitt klarsignal til å flytte rullebanen i Bodø. Den nye lufthavnen skal ligge kun 900 meter syd for dagens lufthavn.

Avinors konsernstyre vedtok onsdag ettermiddag at Avinor skal bidra med 2,6 milliarder kroner. Resten skal finansieres av staten og lokale midler.

Prosjektet er kontroversielt, både sikkerhetspolitisk fordi det medfører store materielle ødeleggelser av NATOs infrastruktur i Bodø, og dernest den astronomiske prisen på det som blir den største landfaste utbygging noensinne i Nord-Norge.

I Avinors pressemelding er det liten begeistring å spore. Der sier Avinor-sjef Abraham Foss at “dette er et svært kostbart prosjekt, som kommer til å få betydning for Avinors økonomi i mange år fremover”.

Avinor tapte hele 16 milliarder kroner i perioden 2020 til 2022. Samtidig har Støre-regjeringen nå pålagt konsernet en utbygging ved en lufthavn som mister 15 prosent av sitt passasjergrunnlag, og inntekter, når storflyplassen i Rana står klar i 2025.

Det er ikke vanskelig å oppfatte hva som er Avinorsjefens egentlige budskap. Det er at den vedtatte finansieringen av flyplass-flyttingen i Bodø vil tømme Avinors kasse for frie midler.

Dette vil i så fall vil få alvorlige konsekvenser for investeringer ved alle andre flyplasser i Norge i overskuelig fremtid. Det gjelder ikke minst drift og vedlikehold av de mange småflyplassene i Nord-Norge.

Avinors bekymring er forståelig, gitt kostnader, fremtidige overskridelser og den demografiske utvikling i Bodø-regionen. Men noen må jo betale. Den regningen vil trolig bli levert som nye flypassasjeravgifter og sendt til reisende over hele landet.

Det betyr også at Avinor og Abraham Foss har ryggen fri. Regjeringen har blitt informert om de alvorlige økonomiske konsekvensene av å iverksette flyplassflyttingen i Bodø.

Mange har kanskje hatt et håp om at et fagmilitært råd kunne få ansvarlige politikere til å trekke i nødbremsen. Slik gikk det ikke. Avinor er eid av Staten og er nå tvunget til å følge opp politiske vedtak og ta sin del av de økonomiske kostnadene. De politiske kostnadene vil derimot utelukkende måtte tas av regjeringen. Og de kan bli store.

For eksempel har kostnadsrammen siden statsbudsjettet ble lagt frem i oktober økt med hele 600 millioner kroner, ifølge Avisa Nordland.

Det er trolig bare starten på det som vil komme, i takt med prisstigning på råvarer og byggematerialer. Det er risiko for kraftig underbudsjettering. For eksempel gjelder det rivningen av militær infrastruktur. Som er bombesikker.