Gå til sidens hovedinnhold

Arkivverket vil tilgjengeliggjøre kulturarven fra våre urfolk

Gjennom digitalisering og økt tilgjengelighet for arkivene åpner vi for at flere kan tilegne seg kompetanse om både samer og kvener, uavhengig av hvor de bor.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arkivverket står overfor nye utfordringer når samfunnet digitaliseres. Brukerne har andre forventninger til våre tjenester og tilgang til vårt materiale. Arkivene skal være tilgjengelig for alle som ønsker tilgang, uavhengig av hvor de bor. Samtidig vet vi at informasjonsmengden i samfunnet tidobles hvert syvende år. Det betyr at den informasjonen som skal være tilgjengelig både for Kari i Henningsvær og Petter i Lyngen øker eksplosivt, og Arkivverket må derfor løse oppgavene sine på andre måter enn vi gjorde tidligere.

Våre tjenester må tilpasses og justeres slik at vi fortsatt klarer å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Vi vil gjøre materialet tilgjengelig og forståelig, slik at alle kan få lik tilgang til vår felles kulturarv, enten man er forsker, historiker, student eller journalist.

I sin lederartikkel i Nordnorsk debatt 14.07.21 hevdes det at Arkivverket sentraliserer statsarkivet i Tromsø til Oslo fordi antall ansatte er redusert og Arkivverket har innført nasjonal oppgaveløsning. Antall ansatte i Arkivverket synker på omtrent alle våre arbeidssteder, inkludert Oslo, der antall ansatte er redusert med 17 personer fra 2016 til 2020. Årsakene til at antall ansatte reduseres skyldes den nødvendige omleggingen for å utvikle tjenestene slik at vi vil være i stand å utføre dem også i fremtiden.

Automatisering og digitalisering av manuelle prosesser er en del av dette. For å styrke tjenestetilbudet har Arkivverket blant annet innført tjenesten «skanning på forespørsel» for å øke tilgjengeligheten for det materialet som kun eksisterer på papir. I tillegg har vi testet piloter med «lesesal på bestilling» det siste året, der den fysiske tilgjengeligheten til materialet tilpasses behovet til den enkelte, og ikke er avhengig av faste åpningstider.

Det er viktig for samfunnet at et felles kompetansemiljø for våre urfolk opprettholdes. Vilde Christoffersen Walsø, nestleder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, er opptatt av kompetansen om den kvenske kulturen i sitt innlegg av 12.07. Statsarkivaren i Tromsø, Harald Lindbach skrev i 2020 en doktoravhandling om «minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet», der han blant annet belyste hvor vanskelig det er å finne materiale fra samiske og kvenske miljøer.

Gjennom digitalisering og økt tilgjengelighet for arkivene åpner vi for at flere kan tilegne seg kompetanse om både samer og kvener, uavhengig av hvor de bor. I 2020 har Arkivverket styrket Samisk arkiv i Kautokeino med to stillinger, samt gitt tilbud om gratis digitalisering av alle arkiv som oppbevares hos samiske museer og kulturarvsinstitusjoner, slik at disse kan gjøres tilgjengelige for alle.

Kommentarer til denne saken