Gå til sidens hovedinnhold

Årets Ap er mer ideologisk drevet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et engasjert innlegg tar Magnar Leinan til motmæle når jeg i Nordnorsk debatt mandag 9. august skriver om hvorfor Nord-Norge bør snu ryggen til det som gjentar seg hver gang det er snakk om et riksvalg: Rikspolitikere som stakkarsliggjør Nord-Norge for deretter å fortelle hvordan de nå skal komme landsdelen til unnsetning hvis de vinner valget. Mitt poeng er at Nord-Norge ikke trenger denne form for medynk. Det står bra til i Nord-Norge. Og jeg oppfatter Leinan dithen at han egentlig er enig i det.

Men det som irriterer er tydeligvis at jeg mener Arbeiderpartiet har beveget seg milevis (langt) til venstre. Ja, jeg mener det er situasjonen. Årets utgave av Ap er mer ideologisk drevet enn det vi har sett på veldig lenge. Jeg forstår at partiet er opptatt av å bygge et kringvern mot de partiene (særlig Senterpartiet) som stjeler Arbeiderpartiets gamle posisjoner og politikk – ikke minst i Nord-Norge. Men det har sin pris.

Leinan skriver at «i motsetning til Markussen ser jeg – og svært mange i Nord-Norge og store deler av landet for øvrig, våger jeg å påstå – tvert imot et Arbeiderparti som altfor ofte har opptrådt som et rent støttehjul for Høyre i helt sentrale veivalg for landet, istedenfor å markere seg som et reelt opposisjonsparti og et reelt alternativ til de siste årenes høyredreining i norsk politikk.»

Jeg vil nå mene at det er Ap som har drevet fram nasjonsbyggingen og velferdsstaten i dette landet, og at dersom det fins et støttehjul, så må det være Høyre som historisk sett har hatt den rollen. For øvrig tror jeg landet vårt, ikke minst den nordlige landsdel, har hatt stor glede av at norsk politikk er så konsensusdrevet. Vi skal være umåtelig glade for at nettopp disse to partiene ofte faller ned på samme standpunkt i de virkelig store og avgjørende spørsmål – enten vi snakker om forsvars- og sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk, sosial- eller næringspolitikk.

Men det har skjedd noe nå. Og da tenker jeg særlig på næringspolitikken. Jeg opplever Arbeiderpartiets program på dette punktet som et ideologisk basert angrep på privat eierskap på en måte vi ikke har sett på veldig lenge. Det private næringsliv er den avgjørende drivkraften i samfunnet som sysselsetter hundretusener av mennesker. Vårt land er bygd opp på en erkjennelse av at små og mellomstore bedrifter er tyngdepunktet i landets utvikling, og innovasjonstakt. Det er helt avgjørende at politikken sikrer trygge og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Jeg finner fint lite om dette i Ap’s program denne gang. Det jeg derimot finner er både lyst og vilje til å redusere omfanget av private bedrifter som for eksempel leverer tjenester innen velferdssektoren. Dette er et tydelig brudd med den linjen Ap har stått for veldig lenge - en linje som har vektlagt samspillet mellom private og offentligvirksomhet til beste for brukerne. Der er man ikke lenger.

Det jeg savner fra Leinan er et synspunkt på det som er mine sentrale poeng: At Nord-Norge trenger sterkere kapitalmiljøer og kompetanseklynger som kan møte den bølgen av initiativ og innovasjon som vi ser dukker opp over hele landsdelen. Hvordan kan politiske incentiver og tiltak bygge opp under og forsterke den flotte utviklingen man ser i Nord-Norge nå? Mange av de som mener veldig sterkt om landsdelen hopper enkelt bukk over dette med kompetansebehov fordi det nærmest blir sett på som en hypotetisk problemstilling.

Så til antakelsen om at jeg bedriver lobbyvirksomhet. Jeg underskriver min kronikk som rådgiver fordi det er det jeg. Jeg er min egen arbeidsgiver og driver mitt eget selskap, Memen jeg samarbeider gjerne med andre, deriblant det flinke laget i Geelmuyden. Kiese (GK). Jeg kan forsikre Leinan om at kronikken min ikke er et bestillingsverk, men jeg er takknemlig for at samarbeidspartner GK vil publisere det jeg skriver, i likhet med Nordlys denne gangen.

Kommentarer til denne saken