Jeg er født og oppvokst i Nord-Finland. Jeg har studert i Sentral-Europa og i USA, og har nå bosatt meg i Tromsø. Hvor jeg kommer fra og hvor jeg bor er en sterk del av min identitet, og jeg ser på meg selv som et arktisk menneske. Vi som bor i Arktis, er på mange måter en familie. Nå er den arktiske familien rammet av en tragedie.

Rammeverket for arktisk samarbeid er opphevet, på grunn av handlingene til en arktisk nasjon. Over natta ble nærhet erstattet med stengte dører, fakta med propaganda og samarbeid med taushet. Samhandlingen ble satt på pause, men utviklingen i Arktis har ingen pauseknapp. Klimakrisen kjenner ingen grenser og samfunnsutfordringer som fraflytting gjør seg stadig mer gjeldende.

Derfor må vi treffes. Arctic Frontiers starter i dag, og er den første internasjonale møteplassen i Arktis siden krigen brøt ut og samarbeidet under Arktisk råd ble satt på vent. Det er viktigere enn noen gang at vi lykkes med å tenke sammen og prate sammen for å fremme en kunnskapsbasert utvikling i Arktis, tuftet på råd fra forskningen.

Vi har mottatt kritikk for russisk forskerdeltagelse under årets konferanse, men vi står stødig i vår vurdering gjort i samråd med myndighetene og i tråd med retningslinjene.

Unikt samarbeid

På grunn av et målrettet arbeid over de siste 20-30 årene vet vi nå mer om Arktis enn noen gang tidligere. Gjennom forskningsarbeid og Arktisk råd har vi fått utredninger og omfattende kunnskap om klima, naturmangfold, skipsfart, energi og medisiner. Vi har fått innsikt i hvordan vi skal forvalte ressursene og ta vare på menneskene som bor i nord. Sist, men ikke minst: Omfattende utredninger om klimaspørsmål i Arktis har bidratt sterkt til den globale forståelsen av virkningen av klimaendringer.

Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg hvordan vi skal nå ambisiøse klimamål uten at alle landene i Arktis er med på utviklingen. Kan vi nå ambisjonene om bærekraftig utvikling i Arktis hvis vi ikke har en felles visjon? Hva gjør det med fremdriften at det internasjonale arktiske samarbeidet, slik vi kjenner det, er satt på pause?

Svaret forblir det samme; arbeid og urokkelig vilje. Gjennom forskning, næringsutvikling og samhandling skal vi gjenoppbygge det som har vært så unikt i Arktis; samarbeid, fokus på god forvaltning og sameksistens.

Fraflytting

En av de viktigste utfordringene vi må jobbe med i nord er fraflyttingen. Spesielt ille er det å lese statistikken at vi mister særlige mange unge kvinner. Det er oppløftende å se at ledende nordnorske aktører som Troms- og Finnmark fylkeskommune og Sparebank1 Nord-Norge er noen av de som har tatt grep. Men fraflytting er heller ikke et særnorsk fenomen. Denne problemstillingen deler vi med alle landene i Arktis.

Det arktiske samfunnet er ikke homogent, her er mye komplementerende kunnskap. Vi må dele erfaringer og ideer på tvers av landegrensene med de som har de samme utfordringene som oss.

Selv tok jeg og familien min den noe uvanlige beslutningen om å flytte fra Oslo til Tromsø. Som «utenlands-familie» var det ikke familietilknytning som dro oss nordover, men vi flyttet utelukkende på grunn av jobb. Valget om å bli værende handlet om helt andre ting; korte avstander, gode kultur- og idrettstilbud, helsetilbud og naturen. Kvaliteter jeg ikke var forberedt på landsdelen hadde da vi bestemte oss for å selge huset og flytte nordover. Kvaliteter vi i langt større grad burde fremme, dyrke og kommunisere ut.

Ingen har sagt det blir lett

De globale CO2-utslippene økte med nesten 5 prosent i fjor. Oppnåelse av karbonnøytralitet i Norden alene innebærer at de nordiske land som helhet må øke sin nåværende strømproduksjon med 75 prosent for å møte den ekstra etterspørselen av energi. Samtidig har ønsket om energiuavhengighet økt betraktelig etter invasjonen i Ukraina. Men hvordan skal vi skape balanse mellom å møte energibehovet og samtidig nå de langsiktige målene om klimanøytral energi?

Utfordringene er mange. Og vi har ingen tid å miste.

Veien videre

Arctic Frontiers 2022 skal reflektere over valgene Arktis står ovenfor i møte med store globale utfordringer. Hvordan skal vi handle når resten av kloden navigerer fra én global krise til neste? I den arktiske familien skal vi sammen diskutere veien videre for samarbeidet i nord. På agendaen under Arctic Frontiers står temaer som økonomisk utvikling, bærekraft, klimatiltak, sikkerhet og stabilitet. Vi i den arktiske familien har alt å vinne på å jobbe sammen for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag når beslutninger skal tas.

Det vi ikke har råd til, er å la være.