Gå til sidens hovedinnhold

Arbeiderpartiet snur ryggen til rusreformen

Rusreformen som ble lagt fram av regjeringen handler om å gå fra straff til hjelp. Arbeiderpartiet sin "sosialdemokratiske rusreform" vil gå fra straff til hjelp for noen få. Deres forslag er da vitterlig ingen rusreform.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiets helsepolitiske og justispolitiske talsperson skriver i Nordnorsk Debatt 01.05 at Arbeiderpartiet ønsker "en ny og bedre rusreform". Jeg har forstått at de ønsker noe annet, men det er sannelig ingen forbedring. Tvert imot.

Vi har gjennom flere tiår ført en krig mot narkotika. Vi har straffet, stigmatisert og dyttet mennesker til utsiden av samfunnet. Nå har man fått et grundig kunnskapsgrunnlag som viser at dagens ruspolitikk ikke fungerer. De skyhøye overdosetallene våre har én gang for alle tydeliggjort at det er på tide med en ny kurs.

Venstre har kjempet for en mer human ruspolitikk i flere tiår. Tidligere ble vi avfeid og latterliggjort. Selv husker jeg godt responsen jeg fikk når jeg tok til orde for avkriminalisering i Harstad Tidende tilbake i 2012. De lo da.

Dessverre hadde vi rett. Straffens bakside er grundig dokumentert i flere offentlige utredninger. Fra Stoltenberg-utvalget i 2010, til Rusreformutvalgets rapport i 2019. Konklusjonen er tydelig: Straff fungerer ikke. Det påvirker ikke rusbruken i samfunnet. Enda verre, så skyver det bort de samme menneskene vi ønsker å hjelpe.

Nå er det bred enighet på Stortinget om at vi bør slutte å straffe tungt rusavhengige. Uenigheten går på om rusreformen skal gjelde alle, eller bare noen få.

Arbeiderpartiet tilhører de som mener at vi bør fortsette å straffe de som ikke er "tungt rusavhengige". Dette mener de til tross for at all tilgjengelig forskning viser at straff ikke virker, hverken som forebyggende eller rehabiliterende tiltak. Dette mener de selv om flere fremtredende professorer har påpekt at det bryter med det grunnlovsfestede prinsippet om likhet for loven.

En umulig oppgave

Juridisk sett fremgår det som uholdbart å bare skulle kriminalisere noen grupper i samfunnet, slik Arbeiderpartiet foreslår. Straffeloven vår kriminaliserer handlinger uavhengig av "hvem" eller "hvorfor". Det finnes straffefrihetsgrunner, og enkelte mennesker vil være strafferettslig utilregnelige. Men selve normen for kriminalisering er den samme. Dette vil Arbeiderpartiet fravike.

Rent praktisk vil det bli en umulig oppgave å skulle håndheve Arbeiderpartiets såkalte forslag til ny ruspolitikk. Hvor mange rusavhengige kan se tilbake på et levd liv å peke ut dagen de utviklet et rusproblem?

Det vil være vanskelig å skille mellom de ulike gruppene. De fleste med tung rusavhengighet begynner å misbruke rusmidler i relativt ung alder. Da risikerer vi å straffe akkurat den samme gruppen som vi ønsker å skåne. Vi kan hjelpe flere om vi kommer inn tidlig, før avhengigheten er etablert.

Straff stenger veien for hjelp

Dersom vi skal fortsette å straffe ungdom, slik Arbeiderpartiet ønsker, vil færre be om hjelp. Frykten for konsekvensene for rulleblad, jobb og familie gjør at mange vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet hvis de sliter med rus.

I sitt innlegg skriver Kjerkhol og Vågslid skriver at de har lyttet til “mange engasjerte personer og organisasjoner”. Har de snakket med menneskene som faktisk lever dette livet? Det store flertallet av organisasjoner på rusfeltet har gitt rusreformen sin tilslutning. Reformen ville aldri blitt til uten brukerne selv. Uten de mange menneskene som har måttet bære byrden av norsk ruspolitikk i flere tiår. Uten de mange pårørende som årlig markerer verdens overdosedag ved å legge frem tomme sko i bybildet. Hvert skopar til minne om de menneskeskjebnene vi har mistet.

I en svensk undersøkelse oppga 40 prosent av respondentene at de ville vegret seg for å tilkalle helsehjelp i et narkotikarelatert nødstilfelle. Det samme bekreftes i en norsk undersøkelse.

I vårt eget land frykter mennesker å tilkalle ambulansen i livsfarlige situasjoner. De vegrer seg for å ringe 113 ved overdoser fordi de kan risikere straff. Det hjelper ingen, hverken ungdom eller nødetatene.

Rusreformen er en behandlingsreform

Med rusreformen skal vi styrke behandlingsapparatet. I stedet for straff og bøter, skal vi møte mennesker med helsehjelp og rehabilitering.

I stedet for å møte for politiet, skal rusbrukere møte for en kommunal rådgivende enhet. Her vil de få informasjon om risikoene ved narkotikabruk, om forbudet mot narkotika og om veien ut av rusen. Deretter vil de få tilbud om kartlegging med sikte på videre oppfølging, hjelp og behandling.

Vi må ha tillit til at helsevesenet vårt har kompetanse og verktøy som fungerer langt bedre enn trussel om tvang og straff. Det tilsier også all forskning på feltet.

Ikke vend ryggen til rusreformen

Spørsmålet om rusreformen står ikke mellom et grundig utredet forslag fra Venstre og regjeringen eller vedtaket fattet på Arbeiderpartiet sitt landsmøte. Spørsmålet er om vi skal ha en rusreform i det hele tatt.

Hvis Arbeiderpartiet stemmer ned Venstre og regjeringens rusreform 3. juni, har de i praksis vendt rusreformen ryggen. Men vi i Venstre har kjempet for å gå fra straff til hjelp i flere tiår, og vi kommer til å kjempe videre. Helt til det blir vanlige folk sin tur.

Kommentarer til denne saken