For tiden raser det en debatt om Arbeiderpartiets strategi i de største byene. Her er store velgergrupper i ferd med å gå tapt.

VG-kommentator Tone Sofie Aglen peker på mange av årsakene til at partiet kan komme til å miste makten i mange av de store byene ved neste års lokalvalg. Det er nå uro og betydelig misnøye med egen partiledelse både i hovedstaden Oslo og i de regionale tyngdepunktene Trondheim, Bergen og Tromsø.

I Tromsø teller ordfører Gunnar Wilhelmsen på knappene. I løpet av kort tid må han gi nominasjonskomiteen i partiet beskjed om han søker gjenvalg etter kommunevalget om et drøyt år.

Meningsmålinger viser at han nyter tillit blant innbyggerne, blant annet fikk han og resten av kommunen stjernekarakter for sin koronahåndtering. Wilhelmsen er uredd og har blitt en ordførerprofil fra nord i de nasjonale mediene.

I deler av Arbeiderpartiet er Wilhelmsen omstridt med sin direkte stil. Han er ikke alltid den som stryker partiledelsen i Oslo med hårene. Men hovedbildet er at han har kommet inn med sårt tiltrengt energi for Arbeiderpartiet i Tromsø.

I tillegg har han fått kommuneøkonomien under kontroll. I mange år var den dårlige styringen Aps akilleshæl i byen. Og et sikkert vinnerkort for Høyre, også i nasjonale valgdebatter.

Likevel kan Wilhelmsen komme til å takke for seg etter bare fire år som ordfører. Han er frustrert og oppgitt over det han opplever som mangel på drahjelp fra sin egen regjering.

Internt i Tromsø Arbeiderparti er det særlig stor misnøye med nestlederen Bjørnar Skjæran. Selv om han er fra Nord-Norge er vurderingen av Arbeiderpartiets nordnorske statsråd at han er fraværende, lite lydhør, mest opptatt av egen postadresse i hjemfylket, og ikke særlig interessert i utvikling av landsdelens største by.

At Støre-regjeringen så brutalt sparket beina under en byvekstavtale i Tromsø for en måned siden, var et hardt slag for Ap-ordføreren. Det var ekstra smertefullt fordi han mener avtalen går rett inn i kjernen av det Aps høyt utdannede urbane velgere etterspør: Mer kollektivtrafikk og miljøvennlige løsninger for transport.

I tillegg er det nå stor usikkerhet rundt flere store andre samfunnsprosjekter i Tromsø som er avhengige av statlige bidrag: Fiskerihavner, kulturkvartal, Nordnorsk kunstmuseum og nytt universitetsmuseum.

Arbeiderpartiet gjorde et svært godt stortingsvalg i Tromsø i 2021, men opplevelsen er at de lokale tillitsvalgte har fått dårlig betalt. Dialogen med Ap-ledelsen i Oslo er for tiden preget av mye skurr på kommunikasjonslinjene.

Det har ikke gått upåaktet hen på Rådhuset at Regjeringen pøser på med milliarder i Bodø, samtidig som Tromsø blir avspist med smuler. Det har blitt et symboltungt faktum som blir sett på som en temmelig håpløs strategisk manøver av statsministeren.

En nøktern vurdering er derfor at sjansen for at Gunnar Wilhelmsen takker for seg, er ganske mye større enn at han tar gjenvalg. Regjeringen har så langt gjort lite for å overbevise ham om at han bør gå for å lede Nord-Norges hovedstad i fire år til.

Og skulle han mønstre av, står Arbeiderpartiet uten en ny kaptein. Da vil krise og panikk gripe om seg i Tromsø Ap, og bordet er dekket for Høyre og Anne Berit Figenschau. Mer og mer tyder på at hun kan gjøre som sin sjef Erna på Stortinget. Sitte stille i båten og la Arbeiderpartiet gjøre jobben for seg.