Rett før jul ble Norge stengt ned – igjen. Og igjen valgte regjeringen å hemmeligholde begrunnelsene for hvorfor smitteverntiltakene er nødvendige og forholdsmessige. Manglende åpenhet er et demokratisk problem og et brudd med de prinsippene rettsstaten er tuftet på.

Smittevernloven gir regjeringen vide fullmakter til å iverksette inngripende tiltak for å håndtere pandemien. Loven forutsetter likevel at tiltakene er medisinskfaglig begrunnet, nødvendige og forholdsmessige («tjenlige»), altså effektive og ikke mer inngripende enn nødvendig. Jo større inngrepet er, desto mer skal til for at det skal være forholdsmessig.

Åpenhet rundt beslutningsgrunnlaget og avveiningene er viktig for å sikre demokratisk og rettslig kontroll av maktbruken.

Behovet for politisk kontroll

Pandemihåndteringen er ikke bare basert på medisinskfaglig kunnskap. Mange avgjørelser handler om politiske avveininger og prioriteringer.

Når vi ikke vet hvilke hensyn regjeringen har vektlagt, kan vi heller ikke diskutere og kritisere de avveiningene som er blitt gjort. Vi vet ikke om regjeringen har tatt hensyn til viktige forhold, og hvordan de har veid ulike hensyn mot hverandre.

Åpne begrunnelser er særlig viktige dersom regjeringen velger å se bort fra de faglige rådene de får. Rødt nivå for videregående skoler ble innført stikk i strid med fagetatenes anbefalinger.

Vurdering av alternativer

Utelivsbransjen er hardt rammet, men vi vet ikke om alternativene til skjenkeforbud er vurdert. Hvor mange flere innlagte ville skjenkestopp kl. 22 medføre i forhold til skjenkeforbud? Og hvor mange arbeidsplasser og utelivsbedrifter ville det ha berget? Har man tenkt på hvilke konsekvenser skjenkestopp har for livskvaliteten for folk i ulike aldersgrupper?

Alle smitteverntiltak medfører kostnader. Testing ved innreise til Norge begrenser ikke smitte særlig effektivt. Da bør ordningen være basert på beregninger som viser at dette er den mest fornuftige bruken av hurtigtestene - og personellet som gjør testene. Og at regjeringen mener at fordelene ved testing er klart større enn ulempene, for eksempel kostnadene som oppstår for dem som mister sin flyforbindelse.

Kommunalt selvstyre og lokale regler

Kommunalt selvstyre står sterkt i Norge fordi kommunene kjenner lokale forhold best. Smittevernloven gir kommunene rett til å innføre lokale smitteverntiltak for å sikre tilpassing til den lokale smittesituasjonen. Nasjonale regler blir kan være uforholdsmessig inngripende der det er lite smitte.

Reglene som ble innført i desember gjelder i hele landet. Men fordi begrunnelsene ikke er offentlige, vet vi ikke regjeringen har vurdert behovet for lokale regler. Er det for eksempel nødvendig med hjemmekontor i hele landet, også i distriktene, der man ikke trenger å redusere belastningen på kollektivtrafikken?

Bare forholdsmessige tiltak er lovlige

Rettsstaten er tuftet på at loven gjelder for alle – også regjeringen. Vide fullmakter betyr ikke at regjeringen har fått et frikort til å gjøre hva den vil. Tvert imot må regjeringen forholde seg til smittervernlovens krav om faglige begrunnelser og forholdsmessighet.

For at vi skal kunne kontrollere om regjerningen følger loven, må vi få innsyn i begrunnelsene for tiltakene. Vi må få vite hvilket faglig grunnlag de er basert på, hvilke hensyn som er vektlagt og hvilke avveininger som er blitt gjort. Uten innsyn kan vi ikke utøve rettslig og medisinskfaglig kontroll.

I desember fikk vi presentert et skrekkscenario på 90.000 til 300.000 smittede per dag. Anslaget har fått mye kritikk, og Folkehelseinstituttet har vedgått at det ikke var realistisk. Spørsmålet er om og på hvilken måte smitteverntiltakene ble påvirket av skrekkscenariet. Hvis tiltakene er basert på disse tallene, vil de kanskje ikke være nødvendige og forholdsmessige i smittevernlovens forstand.

Svakt kunnskapsgrunnlag

Da omikron-varianten kom til Norge, måtte myndighetene handle raskt og på et svakt faglig grunnlag. Fagetatene visste ikke hvor smittsom og farlig den nye virusvarianten er. De fikk ikke nok tid til å gjøre grundige vurderinger av mulige tiltak. Men de ville i løpet kort tid ville få mer kunnskap. Og dersom de fikk bedre tid, ville de kunne drøftelse både alternativer til og fordelene og ulempene ved tiltakene som ble iverksatt.

Jo mindre sikker kunnskap reglene bygger på, desto lavere bør terskelen for å omvurdere dem være.

Derfor er det rart at regjeringen bestemte at tiltakene skulle gjelde i lang tid - cirka en måned. Og at regjeringen har nektet å omvurdere tiltakspakken.

Ny kunnskap – nye vurderinger

Ut fra informasjon fra andre land, ser det ut til at omikron-varianten er mindre farlig enn delta-varianten. I hvert fall for fullvaksinerte, friske personer. Det betyr antakelig at vi klarer oss med færre og mindre inngripende tiltak. Men når vi ikke har kunnskap om begrunnelsene for gjeldende tiltak, er det vanskelig å peke på hvilke av dem som ikke lenger er forholdsmessige.

Vi bør etterstrebe de mest effektive og målrettede, men minst inngripende, smitteverntiltakene. Det forutsetter at regjeringen offentliggjør sine vurderinger.