Gå til sidens hovedinnhold

Åpent brev om Nussir-saken

Forslag til fellesprosjekt: “Kvalsund - kompetanse og ressursområde”, med utgangspunkt i sirkulær økologiske økonomiske regnskapsmodeller.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til:

  • Regjeringen, ved statsminister Erna Solberg og påtroppende statsminister
  • Sametinget, ved president Aili Keskitalo og påtroppende president
  • Hammerfest kommune, ordfører Marianne Sivertsen Næss

Bakgrunn

Næringsdepartementet har gitt gruveselskapet Nussir konsesjon til utvinning av 70 millioner tonn kopper over en 25 års periode. Sametinget har ut fra samiske perspektiv og reindriftsnæringen har gått imot utbyggingen. Kvalsund kommunestyre er positiv til gruvedrift fordi det vil skape vekst og arbeidsplasser i kommunen. Natur og Ungdom har varslet at det ville bli laget en lenkegjeng mot utbyggingen når den startet.

Siden i sommer har mange ungdommer (samiske og norske) lenket seg framfor anleggsmaskinene og stoppet videre framdrift for prosjektet. Aksjonen har fått stor støtte i sosiale medier, fra samisk artister og andre bidragsytere. Det har meldt seg over 4000 personer som er villige til å lenke seg foran anleggsmaskinene.

Natur og Ungdoms ankepunkt er at 60 millioner tonn gruveslam skal slippes ut i Repparfjorden, med stor risiko for at det marine miljø tar skade. Repparfjorden er også en nasjonal laksefjord. Et sjødeponi vil ødelegge fjorden i mange generasjoner fremover, det vil ødelegge for kyst og fjordfisket, og dermed livsgrunnlaget for mange samiske. Næringsdepartementet hevder at kobber behøves for det grønne skiftet. Sametinget sier at det går ut over samisk reindrift. Hammerfest kommunes ledelse vil utvikle Kvalsundområdet og skape nye arbeidsplasser.

Vår felles klode står foran store utfordringer med global oppvarming, tap av biologisk mangfold og plast i havet, m. m. Lokalt er det store arealinngrep av f. eks vindkraftutbygginger som truer samisk næringsvirksomhet og dermed samisk kultur.

Dette vil i sum gi store utfordringer for alle, både nå og i framtiden. Dette vil også gå utover eksistensen i lokalsamfunnet i Kvalsund.

Spørsmålene

Er det verdt å fortsette gruveprosjektet i Kvalsund under disse forhold?

Kan det oppstå farlige situasjoner med en lenkegjeng, anleggsmaskiner, politiinnsats, slik som i kampen om Alta utbyggingen?

Mye oppmerksomhet blir satt på konflikt, konfrontasjon, der også ukontrollerte krefter utløses. Kan det i stedet rettes oppmerksomhet mot å se hele prosjektet i et mer helhetlig perspektiv?

Vil et helhetlig perspektiv være til hjelp for å løse de utfordringer vi alle står overfor?

Kan et fellesprosjekt “Kvalsund - kompetanse og ressursområde”, der det også er rom for innbyggernes deltakelse, være et alternativ til fastlåst og lite kreativ utvikling?

Gevinstene

Klima - og miljødepartementet kan få en modell med stor overføringsverdi til andre kommuner og lokalsamfunn. En helhetlig modell for å beskrive ressurser og naturforvalting, der det blir lett å sammenligne ulike alternativer ved framtidige utbygginger.

Sametinget kan finne fram grunnleggende tradisjonell tenkning fra siida-samfunnene og dette kan være til inspirasjon for videre utvikling av samisk demokrati og samfunnsutvikling.

Det er også verdifullt å løfte fram den samiske siida-tankegangen i en “Samisk Tankesmie”, og det kan være en del av prosjektet.

Kvalsund samfunnet kan bli en foregangskommune for å sikre den omstilling som må gjøres for å møte klimaforandringene. Kvalsund kan bygge sin fremtid på naturens kretsløpsressurser og sirkulering av lokale ressurser, med andre ord en lokal økonomi som bygger på naturens økosystemer.

Prosjektet

“Kvalsund - kompetanse og ressursområde” med utgangspunkt i sirkulær økologisk-økonomiske regnskapsmodeller.

Prosjektet kan ta utgangspunkt i det arbeidet som startet med Nordiske Økokommuner i midten av 1980, og som fortsatt er levende under litt ulike navn i Norden.

Det helt avgjørende er å sette opp et økologisk økonomisk ressursregnskap.

Dette regnskapet gir oversikt over ressursene mellom samfunnet og naturens ressurser. Ved en bevisstgjøring om disse ressurs- og energistrømmene vil økonomisk handlinger bli mere i overensstemmelse med naturens økologiske system. Å arbeide med naturens kretsløp vil innebære at disse systemene utfører de store arbeidsoppgavene for oss og at vi foredler og skaper det videre til alles beste.

Dette kan i dagens moderne verden digitaliseres, slik at innbyggere kan få en applikasjon som holder den enkelte innbygger oppdatert hver dag om konsekvenser av økonomiske handlinger og konsekvenser av nye prosjekter i lokalsamfunnet.

Demokrati i Kvalsund

Når dette ressursregnskapet er oppsatt for Kvalsund, kan Nussir gruveprosjektet være med i et av alternativene. Da kan innbyggerne selv være med å velge hvilket alternativ de vil gå for i framtiden for sin kommune. Denne utredningen kan ta 1- 2 år, slik at en avgjørelse ikke behøver ligge langt fram i framtiden?

Dette vil også være en mulighet for Natur og Ungdom og andre organisasjoner for være med på å gjøre framtiden best mulig i Kvalsund samfunnet og naturen i området.

Appell

Appell til Regjeringen, Sametinget og Hammerfest Kommune, gå sammen om å skape “Kvalsund - kompetanse og ressursområde” ut fra sirkulære økologiske økonomiske regnskapsmodeller.

Det finnes gode forskningsmiljøer både i Finnmark,Troms, Nordland og resten av landet som kan engasjeres til en slik fellesoppgave. Det samiske folk og dets institusjoner sitter inne med en unik kunnskap og erfaring som nå kan benyttes.

Det grønne skiftet kommer ikke med ensidig grønn økonomisk vekst og ny teknologi. Det er vår egen bevissthet om våre muligheter som gir oss framtiden, hvis vi våger å åpne opp for nye tanker på det økonomiske og samfunnsmessige området.

Kommentarer til denne saken