Gå til sidens hovedinnhold

Åpenhet og takhøyde i Forsvaret?

Etter å ha hørt og lest uttalelser til både Forsvarsministeren og Forsvarssjefen de siste dagene, blir jeg oppriktig i tvil. Ønsker de to åpenhet og takhøyde i Forsvaret og i debatten om Forsvaret?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen lot seg åpenbart provosere i ukens spørretime etter et spørsmål fra SP representant Liv Signe Navarsete, når hun stilte et spørsmål relatert til innfasing av de nye maritime overvåkningsflyene P8 på Evenes flystasjon. Faktisk ble statsråd Bakke-Jensen så provosert at han uttalte at «å basere en politisk debatt og politiske avgjørelser på lekkasjer og angiveri, tysting og synsing, er uredelig» og benyttet også begrepet «utro tjenere». Dette gjorde statsråden når han ikke ville svare på om det underveis i prosessen i Forsvaret har vært vurdert om Gardermoen skal være lokasjon for innfasing av de nye P8-overvåkningsflyene, i et skriv som Stortinget har bedt om innsyn i, men som Statsråden har nektet å frigi.

I et intervju med den Narvik-basert avisa Fremover kommenterer statsråd Bakke-Jensen sine uttalelser i spørretimen, og understreket at det er viktig å ha tillit til de fagmilitære rådene fra Forsvarssjefen, og mente at politikerne kunne miste tillit til hvilke vurderinger som blir gjort i Forsvarsstaben.

Samme avis hadde også et intervju med den nye Forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen, knyttet til samme sak. Kristoffersen uttaler blant annet, «Det er noen få som ødelegger for helheten. Det mest alvorlige, og det som er trist, er at dette ødelegger for tilliten vi i Forsvaret er avhengige av for å løse oppdrag på vegne av politikerne.» Samtidig sier Forsvarssjefen at dokumenter ikke skal lekkes, hverken graderte eller interne dokumenter. Kristoffersen viste videre til «spesialstyrkestudien fra 2013, en studie som skulle gi svar på hvordan Forsvarets Spesialkommando og Marinejegerkommandoen skulle organiseres for å styrke beredskapen mot terrorisme. I denne prosessen ble også dokumenter lekket til media og politikere.»

Jeg klarer ikke la være å forundres over at det er avisen Fremover ved journalist Ragnar Bøifot, som nok en gang tar initiativ til intervju og artikkel, som etter min vurdering, har til hensikt å diskreditere de som stiller spørsmålstegn ved flytting av overvåkningsflyene fra Andøya til Evenes, og utfordringene ved innfasingen på Evenes. Jeg vil utfordre Bøifot og Fremover på om de noe gang de siste fem årene har skrevet en artikkel som seriøst problematiserer og setter fokus på flere av de utfordringene som er har vært løftet frem med flytting av MPA fra Andøya til Evenes, og innfasing av både F-35 QRA og P8 på Evenes? Det er også interessant å konstatere at samme avis ved flere anledninger har skrevet artikler med basis i informasjon som åpenbart ikke har vært offentlig og vært en del av pågående utredninger, og knyttet til Evenes.

Men tilbake til forsvarsministeren og Forsvarssjefen, og det som gjør meg betenkt. Hvordan oppfatter den enkelte forsvarsansatt eller tillitsvalgt i Forsvaret utbruddet fra Forsvarsministeren, og Forsvarssjefen hjertesukk over en tidligere omstillingsprosess. Jeg tror mange vil tenke. Er det ok at jeg deltar i både den offentlige og politiske debatten om Forsvaret og Forsvarets situasjon? Jeg tror mange nå kan være oppriktig i tvil. Og det mener jeg er alvorlig.

Så litt om selve saken, og jeg begynner med å presisere, jeg har ikke lest det eller de dokumentene som de strides om. Men for meg fremstår det som åpenbart med basis i både ministerens og forsvarsjefens svar, at disse dokumentene må har inneholdt vurderinger av Gardermoen som mulig lokasjon for innfasing av P8. Hva er da problematisk med å være både åpen og ærlig? Kunne ikke statsråden bare svart, ja det ble underveis i prosessen vurdert flere ulike lokasjoner for innfasing, inkl Gardermoen, med det ble ikke det som ble valgt. Hvorfor må Statsråden på død og liv la være å svare på et helt konkret spørsmål?

Når den nye Forsvarssjefen tiltrådte i august i år, hadde han en tiltredelseserklæring hvor han uttalte at våre verdier er de viktigste. Videre oppfordret han til mot, og mot til å si ifra, og sa videre at «Vi trenger modige soldater som forstår forskjellen på lojalitet og lydighet». Dette er en intensjon og ambisjon som jeg fullt ut støtter. Men særlig i lys av dette, finner jeg det merkelig at Kristoffersen, etter syv år, kommer med en kommentar om en prosess som Kristoffersen tilsynelatende ikke likte ble tatt i det offentlig rom og hvor det var ulike syn.

Samtidig skal jeg slå fast at jeg innforstått med at gradert informasjon skal behandles i henhold til loven. Videre er jeg innforstått med at det er en del saksbehandling, særlig i forkant av politiske prosesser, som normalt unntas offentligheten. Men på den annen siden vil jeg ikke akseptere at all saksbehandling i Forsvaret er av slik art. Jeg kan heller ikke akseptere at den eneste som skal ha lov til å mene noe om Forsvaret i det offentlig rom er Forsvarsjefen. Og jeg tørr minne om at Forsvaret forvalter fellesskapet midler, og at en slik forvaltning etter min vurdering, må legge til rette for åpenhet, innsyn og involvering.

Og tilbake til selve saken, anskaffelse, drift og innfasing av nye maritime overvåkningsfly av typen P8, koster samfunnet et tosifret antall milliarder kroner, i tillegg til milliarder i drift i levetiden. Det bør være i hele samfunnets interesse at dette gjennomføres på en best mulig, og mest mulig kosteffektiv måte. For å få til dette, trengs det åpenhet og debatt.

Jeg utfordrer både Forsvarsministeren og Forsvarsjefen til å klargjøre om dere ønsker og oppfordrer Forsvarets ansatte til å delta i debatten om forsvaret, og om dere støtter at de skal tørre i si ifra. Og for å klargjøre mitt standpunkt, retten til å delta i den politiske debatten, og for åpenhet, takhøyde og saklighet, er jeg villig til å gå i krigen for.

Kommentarer til denne saken