Nord-Norge trenger ikke politisk medynk og valgflesk, skriver John Arne Markussen i en kronikk på Nordnorsk debatt, og går til kraftig angrep på opposisjonen, først og fremst Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

At vi bør få slippe mer valgflesk tror jeg det er bred enighet om blant folk her nord; det har vi sannelig fått mer enn nok av – ikke minst fra de tre regjeringspartiene og FrP, uten at akkurat det ser ut til å oppta Markussen nevneverdig…

Så der er vi faktisk helt enige; nei takk til mer innholdsløs medynk og politisk valgflesk. Men når Markussen uttrykker bekymring over et Arbeiderparti som etter hans mening har beveget seg milevis til venstre, er det så man nesten ikke tror det man leser! Milevis til venstre…? Kanskje er det et heller mislykket forsøk på å mane frem det gode, gamle kommunistspøkelset, som enkelte høyreorienterte medier, godt betalte kommunikasjonsbyråer og såkalte «tenketanker» i og rundt Akersgata gjerne tyr til i sin politiske kamp?

I motsetning til Markussen ser jeg – og svært mange i Nord-Norge og store deler av landet for øvrig, våger jeg å påstå – tvert imot et Arbeiderparti som altfor ofte har opptrådt som et rent støttehjul for Høyre i helt sentrale veivalg for landet, istedenfor å markere seg som et reelt opposisjonsparti og et reelt alternativ til de siste årenes høyredreining i norsk politikk.

Det vi derimot trenger er partier som i langt større grad evner å løfte blikket ut over Oslo og det sentrale østlandsområdet. Partier med en partiledelse som forstår at to tredeler av Norges befolkning faktisk lever og arbeider i distriktene – ofte noe nedlatende omtalt som «utkantene» – og svært gjerne vil fortsette med det, dersom forholdene legges til rette og mer av verdiskapingen herfra ender opp her, og ikke i Stortingsgarasjer, 4-felts motorveier, et regjeringskvartal til nærmere 40 milliarder (!) og andre gigantprosjekter i og rundt hovedstaden. Eller i lommene på søkkrike kvotebaroner og oppdrettsmilliardærer, som til stadighet syter og klager over det umenneskelige skattetrykket her hjemme. For bare å nevne noe...

Med andre ord: Politikere som forstår at landet er langt, det meste er nord – bokstavelig talt – og at begrepene distriktspolitikk og nordområdepolitikk må være noe langt mer enn festtaler, tomme fraser og uforpliktende løfter utgått på dato så snart valget er over.

Høyreregjeringen, med FrP på slep, er det i alle fall absolutt ingen grunn til å stole på i så måte – det har historien til alle tider – og ikke minst de siste åtte årene – vist oss med all tydelighet. Så gjenstår det å se i hvilken retning Arbeiderpartiet går…

Markussen underskriver som rådgiver – men at han er tilknyttet kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese fremgår ikke av kronikken. Hvorfor ikke, kan man jo spørre seg…?

«Geelmuyden Kiese utvikler historier så kundene våre blir kjent, likt og får viljen sin», skriver de på sine egne nettsider. Politisk lobbyvirksomhet mot betaling, med andre ord. Så hvem som er oppdragsgiver(e) og ganske sikkert har betalt godt for denne kronikken «for å få viljen sin» kan man jo saktens lure på…

Politisk medynk, valgflesk og betalt lobbyvirksomhet – vondt lukter det uansett.