Ap har det ikke lett for tiden. Ekteskapet med Sp virker ikke særlig lykkelig! Men når gallupene viser rekordlav oppslutning, ansettes ofte flere informasjonsmedarbeidere som ikke helt vet de skal informere om. For velgerne klarer ikke å få med seg partiets budskap. Det blir tåkelagt av informasjonsmedarbeidere og politikere som ikke vet helt hva partiet mener.

Stadig flere opplever at AP er et fortidens parti hvor tillitsvalgte diskuterer politikk, personer og arbeidsmetoder i en salig blanding og destruktiv form. Men i en tid med personfokusering er det vanskelig å foreta en sortering. Ledelse og politikk henger nøye sammen, selv om en ny ledelse i partiet sikkert ikke løser alle problemer!

Det er ikke lett å komme med en selverkjennelse. For selverkjennelse er en operasjon det ikke finnes bedøvelse for. Men kanskje er det på tide at partiet tar konsekvensen av at nye tider krever nye svar.

Et viktig aspekt er lengselen etter noe mer enn materielle verdier selv om økonomien er svært viktig i en tid hvor alt blir dyrere. Stadig flere blir direkte fattige. Men mange er i dag opptatt av livsverdier og livskvalitet. Miljø er et godt eksempel på det.

Det er viktig for partiet å lytte til det som rører seg i folket. Og da mener jeg ikke trofaste partimedlemmer, men mennesker som står utenfor og ikke har fått kampsanger og 1. mai med morsmelken. Vi opplever at enkelte spørsmål er for viktige til å overlates til nåværende Ap-politikere!

AP befinner seg på mange måter i dødsskyggens dal. Partiet kan bare komme ut denne tilværelsen hvis den finner igjen sjela si. Det gjør partiet etter min mening hvis det frir seg fra svar som var riktige før og våger å bli et parti for byene. For morgendagens parti må henvende seg til mennesker der de bor. Og stadig flere mennesker bosetter seg nettopp i byene.

Men av hensyn til velgere på landsbygda våger nok ikke noen parti, heller ikke Ap, å bli et virkelig byparti. For kanskje mye av sjela ligger igjen hos mennesker med en bakgrunn som er i ferd med å forsvinne?