Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nok en gang har Tromsø kommune med Monster-hotellet i Workinnmarka, tillatt utbyggere å ta seg til rette. Samtidig har kommunen gjort seg selv skyldig i, og innrømmet alvorlige saksbehandlingsfeil. Moralen er overtydelig: Bare utbyggerne er store nok, kan både kommunens egen administrasjon og utbyggerne bøye og tøye og endatil bryte reglene uten at det får konsekvenser.
Det er ikke bare naboene som har protestert. Også Statens Vegvesen, Fylkeskommunen og Statsforvalteren har hatt innsigelser. Listen over saksbehandlingsfeil og utbyggers påfølgende frie spillerom der de tar seg til rette er lang: Blant annet har Monster-hotellet blitt fire meter høyere enn forutsatt, fasaden er endret, de trafikale spørsmålene er ennå uavklart.
I saksframlegget til Byutviklingskomiteen torsdag 16. mars slår kommunen selv fast at i deler av vedtaket på planprosessen har administrasjonen «funnet feil ved saksbehandlingen som medfører at vedtaket er ugyldig. Herunder at planendringen ble vedtatt før høringsfristen gikk ut, samt at vilkårene for å gjennomføre endringen etter forenklet prosess ikke var oppfylt.» Administrasjonen innrømmer også at de har håndtert planen «planen uten den grundigere prosessen som full reguleringsendring innebærer.»
Til tross for feil på feil i eget arbeid frikjenner administrasjonen seg selv. De innstilte overfor politikerne i Byutviklingskomiteen at alt av klager avvises. Hva sa politikerne? Svar: Ingenting. I Byutviklingskomiteens møte torsdag 16. mars åpnet ingen av dem munnen. Stilltiende godtok de å se gjennom fingrene med administrasjonens grove feil.
Det er en samlet Byutviklingskomité med Arbeiderpartiet og Høyre i spissen som nok en gang orkestrerer vanlige folks utur. Bare stemmene til administrasjonen som har gjort en jobb som står til stryk og stemmen til utbygger får gjennomslag.
Monster-hotellsaken er ille nok, men peker samtidig utover seg selv. Den belyser et demokratisk problem. Politikerne som i byggesaker har gitt administrasjonen særdeles vide fullmakter, har med å delegere så stor makt skapt en demokratisk gjøkunge. Det var en sjokkert Høyre-representant Rolleiv Lind som til Nordlys i fjor (12. november) sa han ikke kjente igjen prosjektet han sa ja til. Han angret og sa at han ikke ville stemt ja i dag.
Rolleiv Lind er i hvert fall ærlig nok til å innrømme at han har vekslet inn makt mot avmakt. Det er på tide at politikerne strammer inn tøylene til byggesaksadministrasjonen og begynner å følge med. Skal vi her i byen godta flere slike byggesaker som kun ender opp med vanlige folks utur.
Tromsø kommune er alltid på plass med å ta de små om de så bare setter opp en liten sjå, uten at papirarbeidet er i orden, eller om høyden på en enebolig ikke stemmer med tillatelsen. Og slik skal det være. Naboer og fellesskapet skal beskyttes mot utbyggere som tar seg til rette.
Men, som Monster-hotellsaken viser: Tromsø kommune praktiserer ikke likhet for loven. Ordfører Gunnar Wilhelmsen er den som med kommunestyret sitter med ansvaret. Det er å håpe at han tar grep. Det er fortjenestefullt av representanten Rolleiv Lind å være ærlige og angre. Men hva gjør han, Wilhelmsen og kommunestyret for å unngå at de i fremtiden blir stående i avisen og svelge angrepiller. Skal det alltid være de mektige utbyggeres tur i denne byen?