Gå til sidens hovedinnhold

Amerikanske baser, hva så?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grunnlovens § 25 sier at: «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike»... «Den (makta) må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk.»

Nå er nettopp det i ferd med å skje. Hvis Stortinget ikke besinner seg og stemmer ned forsvarets tilleggsavtale til våren.

Forsvarets tilleggsavtale ble undertegnet 16. april 2021, men må behandles i Stortinget før den er gyldig. Bare det at Rand Corporation, et amerikansk organ for krigskrefter, var Solbergregjeringas betalte rådgiver i denne planlegginga, bør vekke skepsis.

At Norge kan bli en kamparena i USAs stormaktsspill sitter langt inne for mange, selv om stadig flere blir oppmerksomme på hvor aggressiv USAs utenrikspolitikk er. Såkalt «rullerende tilstedeværelse» av amerikansk personell på norsk jord er allerede etablert. Hvis tilleggsavtalen går igjennom, er konsekvensen langt mer alvorlig.

På tide at norske politikere snart ser forskjell på Uncle Sam og Santa Claus, sier Fredrik Heffermehl. «USA har helt andre planer enn de som er presentert for det norske folk. Ut fra rapporter fra tenketanken Rand Corporation, vet vi hva det er tale om. Med åpne øyne og overlegg skal vi bistå i USAs planer om å ødelegge for Russland.» (Klassekampen 23/11)

Rygge, Sola, Evenes og Ramsund kan bli militære US-baser (omskrevet til omforente områder). Avtalen omfatter alt amerikansk militært personell og deres familier samt utenlandske firma, som skal betjene de tjenestegjørende. US-ansatte og deres kontraktører skal slippe straffeansvar, skatter og avgifter, mens Norge har ansvaret for å beskytte og sikre deres installasjonene samt betale for leie av privat grunn ved øvelser.Dessuten fraskriver norske myndigheter seg retten til å inspisere fartøy, fly, stridskjøretøy og sivile kjøretøy. Dermed kan atomvåpen lagres legalt på norsk jord.

Den eneste bekymring fra landets offentlige mediekanal gjelder støyen fra F-35 flyene. De overser glatt «at det er del av amerikansk doktrine å ofre Nord-Norge (la det ødelegges) ved konflikt,», som Ola Tunander skriver i Klassekampen 30/11. Kronikken hans handler om ondskap. Skal vi gjøre opp stormaktstatus, må USAs krigsplaner telle med, mener han. I 50-60 åra tida lekte amerikanerne med tanken på å utradere Kina og Sovjet ved hjelp av atombomber med voldsom sprengkraft.

Ikke vanskelig å forstå at Russland og Kina har sett seg nødt til å anskaffet slike våpen. Selv om den sinnsyke planen ikke ble virkeliggjort, sier den sitt om amerikansk krigsmoral. «USA har vært ansvarlig for drap på mer enn 10 millioner mennesker etter 2. verdenskrig», skriver Tunander, som mener det er mer alvorlig enn dagens statlige kontroll i Russland og Kina «at temmelig få i dag erkjenner at USAs militære brutalitet og overvåkning veier mye tyngre når den skal måles på ondskapens vekt.»

Russerne sier fra hver gang vestlige makter provoserer. Selvsagt virker rakettskjold og hyppigere militære øvelser tett på hvilken som helst sin grense truende. Å ignorere dette er særdeles farlig. Vi blir ikke trygge av å dyrke fiendskap. Vår oppførsel bygger spenninger, som kan utløse krig. Jo mer bruk av skremsler, jo sterkere blir behovet for forsvar. Avskrekking virker ikke fredsskapende. Særlig når NATO truer med masseødeleggelsesvåpen, og Stoltenberg vil flytte slike østover til Polen og Baltikum.

Den nye regjeringa sier de vil snakke mer med Kreml, men ikke avlyse eller neddempe militærøvelsen Cold Response. Militærøvelsen er den største siden 1980 og skal avvikles neste vår. Et lite feiltrinn kan få katastrofale følger. Også i Ukraina er det eksplosivt om dagen. 25/11 meldte Aftenposten at «100.000 russiske soldater står klar ved den ukrainske grensa», uten å nevne forspillet, det vil si den vestlige mobiliseringa i forkant og over Svartehavet. Ukrainas utenriks president og Stoltenberg ytrer seg særdeles aggressivt. Hvis Ukraina innvilges NATO-medlemskap trår alliansen over Putins røde strek. Når får vi et nytt «Sarajevoskudd»? Det vil si en situasjon Kreml ikke kan unnlate å reagere på? Eller Beijing?

At NATO for lengst har opphørt å være en forsvarspakt, ville vært avslørt hadde vi hatt en objektiv og oppegående presse. Den skriver knapt om hvor villig Norge er og har vært når det gjelder å delta i utenlandske krigsoppdrag, bryte Folkeretten, menneskerettighetene, FN-traktaten, og nå også vår egen Grunnlov? Onsdag 8. desember går høringsfristen for amerikanske baser i Norge ut. Så spørs det om innspillene blir hørt. Deretter gjenstår tida fram til saken skal opp i Stortinget. Mitt håp er at samarbeidet, som finnes, blir bygget ut til et sterkt, organisert nettverk. Klarer vi å samle fredskrefter og vekke folk? Og er det mulig å påvirke politisk? USA er vant med å få det som de vil.

Kommentarer til denne saken