Gå til sidens hovedinnhold

Amerikansk dragkamp om forsvarsbudsjettene – mulige konsekvenser for Norge

Vi lener oss tungt til USA for vår egen sikkerhet. Det er viktig at det man lener seg til står støtt - gjør det ikke det bør man rette seg opp.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selv for verdens største økonomi er det en grense for hvor langt strikken kan tøyes. En nylig vedtatt støttepakke i Kongressen til koronatiltak på ca. 16 000 milliarder kroner bringer de totale kostnadene relatert til pandemien opp i ca. 40 000 milliarder, eller omtrent fire norske oljefond, og det tøyer strikken ganske mye.

En ny gigantuttelling er på beddingen for å ruste opp USAs nedslitte infrastruktur og satse på klimavennlig omstilling. Disse tiltakene styrker Joe Biden og demokratene etter Donald Trumps og republikanernes ufattelige unnfallenhet. Men baksiden er at USAs statsgjeld, som i fjor passerte 250 000 milliarder dollar - i norske kroner om lag 2,15 millioner milliarder – skyter ytterligere i været. Federal Reserve trykker dollarsedler og selger obligasjoner for harde livet.

Situasjonen reddes ved at dollar er den dominerende reservevaluta internasjonalt – enn så lenge. Euro har tatt en bit, kryptovaluta gjør seg gjeldende, og nå kan det se ut til at Russland og Kina som del av sitt strategiske samarbeid kan gå for å bygge opp et konkurrerende betalingssystem, frigjort for SWIFT og derved et alternativ til dollar for økonomiske transaksjoner internasjonalt og som reservevaluta for verdens sentralbanker.

Om et slikt russisk-kinesisk fremstøt kan vinne den tillit som er nødvendig for å lykkes er et åpent spørsmål; her står virkningene av særlig Kinas, men også Russlands bøllete opptreden internasjonalt opp mot USA mulighet for å gjenvinne tapt anseelse og tillit etter fire år med Donald Trump i Det hvite hus.

Dragkamp om forsvarsbudsjettenes størrelse og fordelingen på forsvarsgrenene har pågått i noen tid. I mai skal Kongressen vedta forsvarsbudsjettet for 2022. Den alminnelige oppfatning blant militære toppsjefer er at det blir flate budsjetter i årene som kommer, noe som i praksis betyr kutt. Unntaket er US Navy, som skal skjermes. Moderniseringsprosjekter er blitt lidende de siste 10 -15 år som konsekvens av kostbare kriger i Irak og Afghanistan.

US Armys prestisjeprogram «Future Combat System», kostet alene ca. 20 milliarder dollar i denne perioden, tilsvarende tre norske forsvarsbudsjetter, før det ble terminert uten å ha kommet til anvendelse. I tillegg til slike tap har behovet for å ta igjen det forsømte ført til store budsjettutfordringer. Vi har sett hvordan de første omstillinger berører Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk, og mer vil komme. For oss er det omleggingen av det amerikanske marinekorpsets (USMCs) organisasjon og stridskonsept som meldte seg først.

Det var den forutseende sjef for USMC, general David H. Berger som så tegningen og tok grep for å opprettholde forsvarsgrenens relevans innenfor en strammere økonomi. Korpset skal slankes med 12.000 soldater og stridsvogner og tradisjonelt artilleri og bombekastere skal bort; inn kommer langtrekkende presisjonsvåpen, droner og avanserte kommunikasjons- og måloppdagelsessystemer, samt multikompetente soldater i små enheter med evne til å skjule seg og sine våpen ved lav elektronisk profil og evne til å forstyrre en motstanders deteksjons- og våpensystemer. General Berger var ute akkurat i tide til å ligge et hestehode foran US Army som nå satser på mye av det samme.

Den 23. mars presenterte stabssjefen i US Army, general James McConville dokumentet «Army Multi-Domain Transformation» som bl.a. beskriver helt konkret hvordan man ser for seg utplassering av mindre enheter som en «inside force» på øyer i en kjede fra Indonesia via Filippinene til Japan, innenfor en geografi som Kina har erklært som «Anti-Access/Area Denial» i sine forsvarsplaner. Slike enheter skal true kinesernes militære installasjoner og formasjoner på dypet, forstyrre deres planer og åpne korridorer for mulig innsetting av større og tyngre amerikanske og allierte styrker.

Hvordan USA skal få dette til i praksis med berørte land, som man må anta ikke ønsker å provosere Kina med deltakelse i et slikt konsept, sies det ikke noe om i dokumentet. Selv om Europa ikke er nevnt i presentasjonen er en anvendelse av dette nye stridskonseptet ganske sikkert tenkt anvendt også på det europeiske kontinent, mot grensene til Russland (det står «archipelagic or continental»).

Hvilken betydning det kan få for USMC at den mye større forsvarsgrenen US Army tar etter på denne måten er ikke lett å si. Det kan bety at US marines får en klarere og mindre diskutabel rolle i samvirke med US Navy og allierte på NATOs nordlige flanke; eller det kan bety at den tøffe budsjettkrigen som utfolder seg i Washington D.C. fører til at US Marines taper terreng og etter hvert blir mindre relevant.

Det kan kanskje peke i den retning når US Army 16. mars (US Army Public Affairs), bare én uke før presentasjonen av «Army Multi-Domain Transformation», la frem et policy-dokument med tittelen «Regaining Arctic Dominance». Her skisseres hvordan forsvarsgrenen skal «generate Arctic-capable forces» som primært skal konfrontere russisk militær ekspansjon i Arktis, men også den tiltagende interesse og tilstedeværelse fra Kinas side i den arktiske region.

USAs forsvarsbudsjett er i år på rundt 740 milliarder dollar, så det er store beløp vi snakker om – omtrent 40% av verdens samlede utgifter til militært forsvar. Nå skal altså president Joe Biden og hans partifeller i Kongressen søke å få vedtatt et forsvarsbudsjett for 2022. Utfallet av dragkampen har betydning ut over forsvarsgrenenes programmer og prosjekter; det kan få betydning for så vel mellomvalgene til senat og representanthus i 2022 og presidentvalget i 2024.

Republikanerne presser på for budsjettvekst på 3-5 prosent, mens venstrefløyen i det demokratiske partiet vil ha kutt – til dels kraftige kutt. Ti prosent kutt er senator Bernie Sanders uttalte mål. Uansett hvor balansepunktet vil ligge for å få neste års forsvarsbudsjett igjennom i Kongressen, vil det være misnøye i begge de dominerende politiske partier. Sanders-fløyen vil bruke de innsparte ca. 74 milliarder dollar til å bedre kårene for de dårligst stilte i samfunnet. På spørsmål fra mediene om ikke dette svekker demokratene i Kongressen, svarer Sanders: This is politics.

Mister demokratene flertallet i Kongressen etter mellomvalgene i 2022 vil Biden-administrasjonen oppleve problemer med å få gjennomført tilstrekkelig av de store løft som vanlige amerikanere har forventning om, så steile og tilstivnede som frontene er blitt i amerikansk politikk. Kommer Trump eller en annen republikaner av samme sort til makten etter presidentvalget i 2024, kan det bli tilbakevending til «America First» og endringer i så vel sikkerhetspolitiske rammer som stridskonsepter av vital betydning for Norges situasjon.

Det er ikke enkelt for småstaten Norges myndigheter å snakke høyt og offentlig om slike utfordringer, men det vil være en alvorlig svakhet, for ikke å si forsømmelse, om ikke den nye forsvarskommisjonen gis et mandat som er bredt nok til at slike utfordrende scenarioer blir beskrevet og analysert.

Dette må ses i sammenheng med det forsknings- og utredningsarbeid professor Rolf Tamnes har ledet siden høsten 2019: Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv. Strukturering og innretning av vårt nasjonale forsvar og våre nasjonale beredskapstiltak må gjøres med en langsiktighet som tar høyde for at småstaten Norge må innpasse seg i en endret global orden og en annerledes sikkerhetsarkitektur i våre nærområder.

Videreutviklingen av forsvarssamarbeidet med Sverige og Finland må stå sentralt, uansett endringer. Norsk sikkerhetspolitikk må løftes ut av de «hjulspor» den beveger seg i, og ny politikk forankres godt i det rikspolitiske miljø gjennom en åpen, offentlig debatt.

Kommentarer til denne saken